Signe N. Morstøl og Signe J. Thyholt

Nominert til Årests Rookie 2025 Det er Fagjurien stemmer frem Årest Rookie som avsløres på selve Eventyraften i Chateau Neuf 23. januar 2025

Fortell om turen deres (gjennomført i 2025)?

I 2025 dro jeg (Signe N. Morstøl) og Signe Elise Tyholt ut på det som har vært et drømmeprosjekt for oss i mange år. Nemlig Norge på langs med hest, uten følgebil. 28. april sto vi på Lindesnes Fyr, sammen med fem hester. Fra uke fire hadde vi seks hester, to ridehester og en kløvhest hver. Vi gikk ikke rett nord som mange gjør når de går Norge på langs på egne bein eller ski, men holdt oss østover i lavlandet for hele tiden å finne beite til hestene. Etter hvert som det ble grønnere i fjellet dreide vi nordover, krysset Gudbrandsdalen og kom oss til fjells i Trøndelag. Derfra fulgte vi mye svenskegrensen og red en del veiløst. Den 12. september etter 138 dager, sto vi på Nordkapp sammen med seks trofaste kamerater. Hestene våre Trille, Storm, Eining, Viljur, Spiken og Poker.

Kan dere si litt om det å måtte justere turen underveis?

Vi gjorde mange justeringer underveis. Det var vanskelig og teste ut alt utstyret til hestene godt nok før avreise. To ukers turer er ikke det samme som fire måneder. Spesielt den første måneden måtte vi justere en del på utstyret til hestene. Kløvsal og ridesal må passe godt å fordele vekt av rytter og oppakning godt, hvis ikke blir det ømme hesterygger og i ekstreme tilfeller kan hesten bli “brøtin”( får trykkskade). Det var en viktig del av rutinen vår å følge med på hestekroppene, spesielt ryggene. Vi var veldig opptatt av dyrevelferden, så dette prøvde vi å være nøye på. Videre endret vi en del på ruta underveis. Vi gikk nordover mye tidligere en tenkt, fordi det var tidlig vår på Sørlandet. Dessverre var den ikke kommet like langt i fjellet (her var den heller treig), og vi hadde en litt krevende periode med å finne beite. Ruta endret vi på, vi gikk mye mer vei/stiløst. Vi hadde tross alt med oss alt vi trengte på hestene, og var egentlig ikke avhengig av å komme til bebyggelse.

Lærte dere noe nytt på denne turen?

Vi lærte utrolig mye. Det er veldig lite tradisjon for den slags ekstreme langturer med hest her til lands. Derfor har vi måtte prøve oss frem, både med utstyr, lengde på etapper og hviletid for hestene. Vi trodde også vi visste hva hestene våre var gode for i fjellet, og hvor grensen gikk for hva de klarer. Likevel ble vi overrasket. Glatte svaberg, dype myrer, store elver og grov steinur passerte de gang på gang uten store problemer. Gjerne uten særlig nevneverdig anstrengelse etter hvert som de ble i bedre form. Sammen med dem lærte vi oss å bli flinkere og navigere i vanskelig terreng, å finne best mulig farbar vei for våre firbeinte kamerater.

Hvilke høydepunkter vil dere trekke fram?

Av høydepunkter så var det nok å endelig få komme seg i fjellet da vi nådde Trøndelag. Vi var hele tiden avhengig av å finne godt med beite til hestene. I fjellet finner du ikke skikkelig grønt før i slutten av juni, tidligst. Så sør for Røros måtte vi holde oss i lavlandet, og ofte spørre folk om beite. Gleden var stor da vi endelig kom oss til fjells og kunne overnatte og finne beite nesten hvor vi ville. Det var selvfølgelig mange flere høydepunkter underveis. Varme sommernetter på hesteryggen i Børgefjell, å gå tett innpå Okstindbreen ved Norlandsruta eller Finnmark da høstfargene hadde eksplodert. Vanskelig å bare velge et høydepunkt.

Hvordan startet friluftslivsinteressen deres?

For meg (Signe M) startet friluftsinteressen tidlig. Jeg har en far som i yngre dager var aktiv fjellmann her hjemme i Isfjorden. Han gikk på beina, ski, klatret fjellvegger eller islagte fosser. Men da han ble familiefar la han de ekstreme turene på hylla, til fordel for småturer med barna i nærskogen. Som bonde var det travelt, men søndagene holdt han hellig. Det var barnas dag og turdag. Det er jeg veldig takknemlig for den dag i dag. Han er et stort forbilde og grunnen til at jeg har fått den interessen og forståelsen som jeg har for naturen og fjellet. Hest ble det tidlig, men jeg begynte ikke å kombinere den skikkelig med langturer før jeg kom på videregående. Da ble jeg inspirert av hestefagslæreren min Bjørn Kjersem, som hadde ridd til Sverige sammen med blant annet Stein P. Aasheim, for å handle kaffe. Siden den gang er det ingenting som slår og være på tur med en god hest (god kamerat).

Friluftsintressen til Signe T har også vært der hele livet. Ikke ekstrem friluft, men mamma og pappa tok oss hele tiden med ut. Hver søndag var det ridetur sammen med et vennepar av mamma og pappa. Der vi hadde niste i salveska og stoppet på en fin plass for lunsj. Hestene ble bundet i et tre for hvile og vi fyrte bål. I ungdommen tilbragte jeg hver sommer på Storlien fjellridning. Lange dager på hesteryggen i fjellet hele sommeren i all slags vær. Så i voksen alder fortsatte friluftsinteressen. Lengden på turene økte. Jeg og ei venninne red Norge på tvers, og året etter økte vi med 14 dagers teltturer.

Hva gjør dere når dere ikke er på tur?

Hverdagen min når jeg ikke er på tur består mye av hest. Signe M. jobber som hovslager (skor hest), og har også begynt å prøve meg som vikar på en videregående skole. Jeg avler også litt på Islandshest og Dølahest, så det går i mye hest.

Når jeg ikke er på tur, går dagene i jobbing. Signe T. jobber 100% som flyarbeider og er også hovslager i tillegg. Fritiden bruker jeg på mine firbeinte venner. Begge motiveres vi til å reise på tur for å slippe hverdagsstresset. Puste in fjellufta, senke skuldrene og leve i nuet. Hestene er skikkelig flinke til det, så kanskje burde vi lære litt av dem.

Hva er en eventyrer for dere?

En eventyrer er en som drømmer om det ukjente. Han/hun våger å gjøre drømmene til virkelighet og tøyer grenser. Selv om kanskje ikke alltid forholdene ligger helt til rette, og tåler å kjenne på litt ubehag. Det er en som har nye drømmer og turplaner, før det første eventyret er slutt og klærne har fått havne i vaskemaskina.

Hva vil det bety for dere å bli kåret til Årets Rookie?

Å bli årets Rookie hadde vært veldig stas! Det er artig at andre har lagt merke til turen vår, og vi håper vi kanskje har inspirert flere til å kombinere hest og friluftsliv.