På 15- årsdagen sin stod Karen Kyllesøe midt på Grønlandsisen. Da var hun på vei fra Vestkysten til Østkysten, med mål om å bli verdens yngste til å krysse Grønland. Den samme dagen bestemte hun seg også for å drømme enda større og lengre; drømmen om å gå alene til Sydpolen ble til. Eventyrjenta ventet ikke lenge med å starte treningen og forberedelsene.
Etter Grønlandskryssingen begynte jeg å gå flere og flere turer helt alene. Jeg gikk mye alene delvis fordi jeg ønsket å utfordre meg selv, men også fordi jeg ikke kjente mange andre som ville være med. Min lengste solotur gikk fra Alta, gjennom Finnmarksvidda til Abisko i Sverige. Til sammen ble det 3 uker og 400km alene på Nordkalotten. På turen fikk jeg oppleve kulturen i nord, de kaldeste teltnettene i mitt liv, og det å være alene over tid.
Høydeunktene fra det siste året er mange. I tillegg til turen over Finnmarksvidda har Karen utforsket Norge fra bil i en hel måned, vært på villmarkseventyr og jaktet i Finnmark. Men det er spesielt ett nytt initiativ hun gjerne vil trekke frem.
Polarjenter! Sammen med tre andre har vi startet opp et helt nytt inititativ med mål om å inspirere andre. Vi håper at Polarjenter kan bli et nettverk av tøffe damer, hvor vi kan dele kunnskap og få flere jenter ut på polare turer. Jeg gleder meg til å utvikle dette videre de kommende årene.
Jeg håper at andre som følger mine turer kan bli inspirert til å ta tak i sin egen drøm og satse. Som ung jente i ekspedisjonsmiljøet vet jeg at det kan være vanskelig å skille seg fra mengden, og tørre å ta steget inn i en verden ikke så mange andre er en del av. Jeg tror et nettverk av likesinnede er helt avgjørende for å få flere til å følge drømmen.
Karen har mange jern i ilden, og mange turer i planleggingsfasen. Hva er de største utfordringene for en eventyrer som henne?
Den største utfordringen med en stor tur er alltid det å bestemme seg for å gjøre det, men klarer du det er det så innmari verdt det. I tillegg er det mang ytre faktorer som kan komme i veien og sette en stopper for planene eller gjøre at de må endres.
Den unge eventyreren har trosset mange utfordringer på veien, og gjennomført turer de fleste av oss bare kan drømme om. Med lange ekspedisjoner kommer også mange timer tilbragt i eget hode og egne tanker, noe som har gitt tid til refleksjon
Jeg tenker mye på hva som er viktig for meg, og hva jeg ønsker å prioritere. Turene har gjort meg mye tryggere på meg selv, og jeg blir ikke så lett påvirket av andre. Det har vært viktig for meg å ta med tilbake til hverdagen og til planleggingen av neste langtur.
Hva er en ekte eventyrer for deg?
En ekte eventyrer for meg er en som har naturen som lekeplass og utnytter alle årstidene til det fulle. For meg trenger ikke en eventyrer være den som går de lengste eller mest ekstreme turene, ei heller den som snakker høyest om dem. Det viktigste er å finne et eventyr og ekte turglede med de forutsetningene man har.
Hvilke mål og ønsker har du for fremtiden?
Neste år skal drømmen som ble født på Grønlandsisen blir virkelighet; jeg skal gå alene til Sydpolen med start i november 2024. Jeg har satt studiene mine på vent i 3 år for å planlegge, forberede og gjennomføre dette store målet. Etter dette håper jeg at jeg kan fortsette å gjennomføre flere drømmeturer, drive med turformidling og fortsette å inspirere andre.