Martin Augestad Larsen
- lars9798
- 18. des.
- 4 min lesing
Oppdatert: 23. des.
Martin ble i juni første nordmann til å seile rundt jorda, solo og uten etterforsyninger. I 301 dager var han på tur uten å sette en fot i land, og bidrar med det til å skrive norsk seilerhistorie!
Nominert for: Seile rundt jorda, alene og uten etterforsyninger
Martin Augestad Larsen
Fortell om turen din?
Jeg seilte non-stop alene rundt jorden, uten assistanse og uten annen værinformasjon enn skyene og et barometer. Med min 33 fots seilbåt dro jeg 23. august 2024 fra Ålesund. Derfra seilte jeg vest over Nordsjøen, sydover i Atlanterhavet frem til jeg 37 grader syd, hvor jeg så begynte ferden østover. I over fem måneder fortsatte turen østover gjennom det sagafylte Sørishavet. I sterk medvind og med et yrende dyreliv rundt meg, levde jeg i en idyll uten menneskelig kontakt og i ett med omgivelsene. Elegante og enorme albatrosser, hoppende delfiner, seler og enorme hvaler ble mine venner. Etter et rundvelt og et knekt vindror syd for Australia var sjansene for å fortsette usikre. Men problemene ble fikset og jeg fortsatte østover syd av Kapp Horn og videre øst helt til jeg møtte min gamle slepestrek i april 2025. Da gikk turen nordover og hjem til Porsgrunn 19. juni 2025. Etter 300 døgn til havs var seilbåten Odin vel fortøyd, målet fullført og jeg stappfull av magiske opplevelser ingen drøm vil kunne konkurrere med.
Kan du si litt om det å måtte justere turen underveis?
Turen måtte konstant justeres underveis. Noen ganger kunne det være en uheldig vindretning som gjorde det nødvendig å seile vekk fra planlagt rute. På en seilbåt går ting veldig ofte i stykker. Når man skal seile non-stop og uten assistanse, så kan man ikke bare kjøpe en ny del når noe går i stykker. Noen ganger har man rett reservedel, andre ganger kan man lage en ut av flere andre deler. Hvis ikke må man bare finne seg i å leve uten. Den største justeringen var kanskje da vindroret knakk. Da jeg ikke hadde rette delene for reparasjon, fungerte det ikke like bra etterpå. Det ble da utallige timer med håndstyring og veldig mange turer på dekk mens jeg prøvde å sove. Det å være fullstendig isolert fra andre mennesker var også en veldig stor påkjenning. De første månedene føltes det som om tiden gikk veldig sakte og noen ganger ville jeg enkelt og greit bare si noe. Men etter noen måneder justerte kroppen seg, tid fantes ikke lenger, mennesker var ikke lenger et tema. Jeg var i ett med havet, på bølgelengde kan du kanskje si. Akkurat som fuglene, svevde jeg ubekymret videre med full overgivelse til naturen.
Lærte du noe nytt på denne turen?
Hver dag bød på ny lærdom. Jeg brukte veldig mye tid på å studere dyrelivet. Deres atferd og hvordan de håndterer været. Astronavigasjon fant jeg veldig morsomt og lærte stadig nye triks for mer korrekte målinger. Etter at vindroret gikk i stykker, ble seiltrim enda viktigere. Etter mange, mange tusen nautiske mil med båten var det ikke før her jeg virkelig lærte å balansere han. Odin kan nå balanseres med seil og fastbundet rorkult og holde kursen sin alene i lange tider under de fleste værforhold. Været lærte jeg også godt å kjenne. Etter hvert forutså jeg nesten alle lavtrykkene før de kom. Men jeg har fortsatt vanvittig mye igjen å lære, og lengter etter nye muligheter for å lære mer.
Hvilke høydepunkter vil du trekke fram?
Høydepunktene underveis er mange, men et var da en stor pod med delfiner begynte å hoppe høyt og gjøre masse triks. Salto, spins, svev med tweaks og enkelte over baugen på Odin. Det var et show ikke engang det villeste sirkus ville klart og stelle i stand. Det å runde Kapp Horn var også et kjempe høydepunkt. Det blåste full storm i tre dager frem til hornet. Odin seilte ofte i tosifret knop ned bølgene. Ettersom vindroret fungerte dårlig satt jeg for det meste og håndstyrte. Men jeg var sjeleglad. Kapp Horn er omtalt som havets kirkegård på grunn av sitt ekstreme vær. Jeg var derfor sjeleglad for at jeg fikk lov til å oppleve Kapp Horn i den type vær som sagaene snakker om. Almanakken min var gammel så den fungerte kun for solen og ikke månen. Natten jeg rundet Kapp Horn, klarnet himmelen og det viste seg å være en helt fantastisk flott måneformørkelse med såkalt blodmåne.
Hvordan startet friluftslivsinteressen din?
Friluftsinteressen min startet vel i grunnen da jeg ble født. Min mor og far er veldig glad i naturen, og har tatt meg med til fjells og til sjøs så lenge jeg kan huske. På vinteren hadde vi en hytte i Åmotsdal uten veitilknytning, strøm eller vann. Her lærte jeg i stor grad å leve med naturen og ikke mot den. Om sommeren var vi ute med båt, nøt skjærgården eller fisket.
Hva motiverer deg til å dra på tur?
Motivasjonen for og dra på tur er helt klart opplevelser og frihet.
Hva gjør du når du ikke er på tur?
Når jeg ikke er på tur jobber jeg som rigger og fikser seilbåtmaster for å finansiere neste tur. Ellers går tiden på å mekke på Odin eller være ute i naturen.
Hva er en eventyrer for deg?
En eventyrer er en som drømmer om livet og lever ut drømmen. Som gjerne begir seg ut på en tur med visshet om at det vil bli mange uforutsette aspekter og vanskelige tider. Men som stadig fortsetter videre til det uvisse. Det er ofte her de mest magiske øyeblikkene blir til.
Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?
Å bli kåret til Årets Eventyrer vil i grunnen være nesten litt surrealistisk, men samtidig en stor ære, da alt jeg gjør er å sørge for at drømmene mine blir til virkelighet. Jeg håper virkelig at jeg får inspirert flere til å legge fra seg mobilen og komme seg ut i naturen.
Kommentarer