Karen Malena Kyllesø

I januar 2025 ble Karen den yngste i verden som har gått solo og uten noen assistanse til Sydpolen. Hun har en imponerende gjennomføringsevne, og evner å inspirere både jevngamle og den eldre garde med sin friluftsglede.

Nominert for: Yngste i verden til å gå solo til Sydpolen

STEM PÅ MEG :-)

Karen Kyllesø

Fortell om turen din?

Turen til Sydpolen er en drøm jeg har hatt lenge. Den kom da jeg krysset Grønlandsisen som 14-åring sammen med en guidet gruppe fra Ousland Explorers, men det skulle ta meg 6 år med opparbeiding av erfaring, trening og forberedelser før jeg var klar til avreise. Turen ble alt jeg hadde drømt om, og mye mer. Gjennom 1130 km på ski og 54 dager alene på tur fikk jeg kjent på oppturer og nedturer med en noensinne tidligere. Jeg fikk vist meg selv hva jeg er i stand til å klare om jeg bare vil det nok, og at livet på verdens største isbre faktisk kan være ganske fint. Jeg fikk kjent på naturkrefter som kulde og vind, og jeg fikk virkelig oppleve det å være avkoblet fra internett og skjerm på en måte jeg tror få får i disse dager, og som jeg er enormt takknemlig for å kunne ta med meg videre. Kort oppsummert, turen var en enorm opplevelse.

Kan du si litt om det å måtte justere turen underveis? 

Jeg har fått mange spørsmål om hva som er den viktigste egenskapen for å kunne reise og klare seg på en slik tur, og jeg tror denne evnen med å justere og tilpasse underveis er et nøkkelord. Jeg jobbet ekstremt mye med dette i forkant av turen, gikk gjennom ulike scenarioer, finne løsninger til ulike problemer og jeg merket fort at ved å jobbe med dette, ble jeg mye mer løsningsorientert. Når man er alene på verdens største isbre og noe skjer, er det ikke et alternativ å stoppe opp. Man må løse problemet, og i stedet for å gå i kjelleren over uforutsette hendelser, er det viktig å fokusere på det å løse oppgaven. 

Selv om jeg hadde forberedt meg godt på dette, syns jeg også det var en av de største utfordringene, å alltid være alene om alt, ingen å diskutere problemløsning med, ingen å lene seg på, men å klare dette på egenhånd var også noe av det jeg følte gjorde meg sterkere.  

Lærte du noe nytt på denne turen? 

Jeg lærte mye av og på turen og av prosjektet rundt den. Aller mest lærte jeg om meg selv, tiden vi lever i og generasjonen jeg er en del av. Det ble helt absurd å tenke på at jeg hjemme bryr meg om hvilket merke jeg har på klærne eller hvilken farge skoa mine har, når det eneste som betydde noe på denne turen var at utstyret holdt helt til mål, og at klærne holdt meg varme. Jeg merket også hvor mye overskudd det gav meg å bare leve her og nå gjennom ekte opplevelser i stedet for å leve halve livet gjennom en skjerm og la meg påvirke av andres tanker, meninger og bilder på Instagram.

Hvilke høydepunkter vil du trekke fram?  

Et høydepunkt jeg husker spesielt godt er rundt dag 40 på tur. Jeg hadde gått et par dager i whiteout med null sikt, vært lenge på tur, og begynt å kjenne på at jeg gledet meg til å komme hjem. De siste dagene hadde vært tunge med null sikt, mye sastrugi og pulkvelt, og jeg følte mer jeg hadde gått som en zombie på en tredemølle fremfor en hvit vegg enn at jeg var på tur. Plutselig sprakk det opp i tåka, og sola viste seg for første gang på lenge. Det glitret i den urørte snøen rundt meg til alle kanter, og jeg innså at jeg ikke hadde lenge igjen på tur. Jeg husker så godt hvor vakkert det var, hvor fint det var å ha vært så lenge avkoblet i mine egne tanker på min egen tur. Jeg følte jeg hadde kontroll på oppgaven og mestringsfølelsen over å ha kommet så langt trumfet plutselig usikkerheten på resten av turen. 

Hvordan startet friluftslivsinteressen din? 

Friluftsinteresser min har jeg fått hjemmefra. Fra jeg var liten har mor og far tatt meg med ut på tur, ski, jakt og fiske og etter hvert som jeg ble eldre begynte jeg å utforske hva friluftslivet hadde å by på mer på egenhånd. Jeg har vokst opp i en liten bygd innerst i en fjord med kort avstand til fjell og natur, og friluftslivet var mer en del av hverdagen enn et konsept eller en hobby. Vi var bare ute... 

Hva motiverer deg til å dra på tur?

Det som alltid har motivert meg til å dra på tur, og er grunnen til at turene har blitt stadig lengre er mestringsfølelse. Jeg vil tørre å påstå at mestringsfølelsen er en av de viktigste vi har og at vi burde oppsøke den mer. Jeg tror det å vise oss selv hva vi faktisk er i stand til å klare og at vi ofte får til mer enn vi tror er med på å gjøre oss til trygge selvsikre mennesker. Jeg mener naturen og friluftslivet er den absolutt beste og enkleste arenaen å søke til for å mestre. 

Hva gjør du når du ikke er på tur?

Jeg har nylig tatt et valg om å avslutte studiene og satse for fullt på eventyrlivet. Jeg håper selvsagt at dette vil gi meg mulighet til å være mer på tur, noe jeg har stor planer for det kommende året og ellers holder jeg foredrag, har begynt å skrive på min andre bok og brenner generelt for turformidling i ulike former og formater. 

Hva er en eventyrer for deg?

En eventyrer for meg er en som prioriterer eventyret og drømmen. Det trenger ikke å være å dra til Sydpolen eller Mount Everest, tvert imot, men det å ikke klare å legge fra seg drømmen og nysgjerrigheten og la den vinne over usikkerheten og andre hindringer. 

Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer? 

Det hadde betydd utrolig mye. Fra veldig ung alder har jeg sett opp til våre kjente eventyrere og de som har blitt tildelt "Årets eventyrer" tidligere er blant mine største idoler, også flere av de jeg er nominert til sammen med i år. Etter å ha blitt inspirert valgte jeg selv å følge min drøm, og har prøvd å ta med så mange som mulig på reisen mot målet gjennom å dele den på sosiale medier. Jeg håper at jeg også kan være til inspirasjon for andre, og det å bli tildelt "Årets Eventyrer" hadde vært en enorm annerkjennelse på dette! 

STEM PÅ MEG :-)