Tekst: Julia Natasza Weklar foto: Ingrid og Ole
I November 2021 kunne Ingrid, Ole og Mons løfte flagget og armene i seiersrus. To stolte foreldre og en enda stoltere fireåring i et lekent samspill til fots gjennom Norge, fra hjemmet i Oslo, hele veien til Nordkapp. For den eventyrlystne trioen var dette et viktig bevis på hva som er mulig å få til sammen som familie. I mars 2023 tok de sats igjen, forlot trygge rammer og pakket sekkene. Denne gangen pekte eventyrkompasset i retning USA.
Det er ute vi har det aller best. Samspillet som oppstår mellom oss er lekent, tilstede og fullt av fantasi og røverhistorier. Vi er et lag, det er oss mot elementene. Vi er aller best når vi må kjempe oss over en snøfonn sammen, eller balansere over glatt drivved for å rekke fram før tidevannet kommer.
Det er ute vi har det aller best. Samspillet som oppstår mellom oss er lekent, tilstede og fullt av fantasi og røverhistorier. Vi er et lag, det er oss mot elementene.
Ingrid og Ole sa opp jobber, tok Mons ut av førsteklasse og reiste av gårde for å utforske USAs utemmelige villmark. Med coyotehyl og spisse tinder i bakgrunnen gikk eventyret på kryss og tvers i USA. Hele 750km ble tilbakelagt, en tur som startet med ski og pulk i bratte fjellsider, fortsatte gjennom bjørneland i rovdyrenes fotspor, og endte i telt blant kaktus og klapperslanger.
Drømmen var å gå fra nord til sør langs den amerikanske vestkysten, og følge en sti som heter PCT. Det ble en variert tur, med etapper på ski, vandreetapper i fjellet rundt vulkaner og over prærie, lang kysten på endeløse strender og gjennom nasjonalparkerVi måtte legge om ruta og planene underveis, da vårt viktigste fokus var å klare å være lekne foreldre med overskudd - ikke bare frynsete, utslitte versjoner av oss selv. Det er så viktig å vurdere kontinuerlig og se hva vi som helhet, som familie, trenger der og da. På tur er det følelsene som forener oss. Vi har ikke noe annet sted å gå enn til hverandre for å finne trøst og løsninger. Følelsene skal ikke tas bort- vi må bare navigere i dem og elementene som et lag og være rause med hverandre. Dette er noe vi jobber med hele tiden, om vi er på langrennstur til Ullevålseter eller våkner i et telt i San Diego.
Etter å ha navigert rundt i den Amerikanske villmarken er Ingrid og Ole tilbake i hovedstaden og navigerer den travle familiehverdagen. To ulike verdener, men samtidig med mange likheter, som begge krever gjensidig respekt og forståelse.
Vi har blitt ekstremt godt kjent med hverandre på turene våre. Vi kjenner igjen når den andre trenger alenetid. Ute på tur bytter vi på å gå foran og holde Mons opptatt med eventyr og lek, mens den andre kan gå bak og lade batteriene. På tur er det helt nødvendig med gode rutiner og tydelig arbeidsfordeling. Det gjelder hverdagen også, og overførbarheten her er stor. Vi er gode på å se hverandre selv i de mest potente hverdagsstundene.
Ingrid og Ole har en unik evne til å ta sats mot nye høyder og finne motivasjon og viljestyrke. Mye av den motivasjonen kommer fra gleden det gir sønnen Mons å være eventyrer, og opplevelsene han kommer til å ta med seg resten av livet.
Den lille kroppen har begynt å utvikle en tyngde få andre på hans alder har. Han har begynt å forstå mer og mer av hva han er med på, og han blir stadig i større grad trukket med i planleggingen av neste tur. Målet er å gjøre dette sammen som familie så lenge Mons vil være med og har glede av det. I tillegg var dette vår lille protest mot for tidlig skolestart. Jeg mener femåringer ikke har noe i skolen å gjøre, og vi tror og håper Mons sitter igjen med minner og opplevelser han aldri kunne fått i et klasserom. Mons har vært med å slå opp telt i Redwood skogen. Han har svømt blant oter og sjøløver, sett bjørn og spor fra fjelløver. I tillegg har vi alle fått en mye større respekt for naturen, noe jeg ser veldig tydelig hos Mons.
Mons har fått eventyrgenet inn med morsmelken, men slik var det for hverken Ingrid eller Ole. Drømmen om de store ekspedisjonene kom krypende med gradvis erfaring, mestringsfølelse og lagarbeid.
Vi kommer begge fra en oppvekst med mye lek og tur, men langt i fra store ekspedisjoner. Vi startet smått med det vi kunne og utfordret hverandre gradvis. Sammen lærte vi å stå i elementene og vi fikk kjenne på at man ikke dør av en kald nesetipp. Vi utforsket hva som egentlig er viktig for å ha det bra sammen. Friluftslivet fikk gradvis en ny mening for oss, og den meningen ble forsterket da vi ble foreldre. Det gav mersmak og mestring å være ute sammen som familie, teste grenser og utforske hva vi kunne få til. Det var ikke så mange andre barnefamilier å lære fra, men vi lot oss inspirere av Mina og Meg og Villmarksbarna - så laget vi vårt eget mulighetsrom ut fra det.
Barn er de beste guidene både på tur og i livet. Det viktigste Mons har lært oss er at turen er målet. Målet i seg selv er ikke så viktig, det målet som vi voksne ofte er alt for opptatt av.
Ingrid brenner varmt og åpenhjertig for å tilgjengeliggjøre friluftsliv og lek for alle. I tillegg til å være eventyrer er hun barneterapaut og lidenskapelig opptatt av å ta tilbake naturen som en boltringsplass og et sted hvor både barn og voksne kan utfolde seg fritt.
Barn er de beste guidene både på tur og i livet. Det viktigste Mons har lært oss er at turen er målet. Målet i seg selv er ikke så viktig, det målet som vi voksne ofte er alt for opptatt av. Når vi er på tur, korte eller lange, har vi mye fokus på å legge inn elementer av lek for å få framdrift. Det kan være gåter, historier, gjetteleker, gjemsel eller rødt og grønt lys. Jeg mener både voksne og barn har godt av mer lek. Tipsene til andre småbarnsforeldre som vil mer å tur lar heller ikke vente på seg. Dra dit eventyrlysten trekker dere. Finn turmål sammen. Ha en plan a og b. Gjerne c også, så man føler seg trygg på tur. Det må være lov å snu, bryte, legge om ruta om det blir for krevende. Pass på overskuddet som lag og vær rause med hverandre. Legg inn pauser og nok hvile- ellers så går man seg fort fast både fysisk og psykisk.
Hva er en eventyrer for dere?
En ekte eventyrer for oss, er en som ser muligheter der andre ser begrensinger, og finner lekne løsninger ute i naturen, på naturens premisser.
Den eventyrlystne familien på tre er tilbake i kjente trakter på nærtur i Oslomarka og er snart klare med ny bok. Samtidig har de begynt å studere kartet for nye eventyr.
Vi har planer om flere store eventyr og flere friår på sikt. Den store drømmen er et eventyr i nord, gjerne blant snø og Nordlys. Kanskje Nordkalotten, Grønland, Island eller Svalbard. Noe gøy blir det, vi skal jo ikke slutte å leke.
Tyritroll består av mor, Ingrid, far Ole, sønnen Mons og hunden Tito. Familien har gitt ut bok, holder foredrag, er på både korte og lange turer og fortsetter å inspirere andre til å leke mer ute.
Gjennomførte turer:
USAs vestkyst fra Nord til Sør (2023)
Kryssing av flere nasjonalparker i Skottland (sommer 2022)
Sykle til legoland (sommer 2022)
Femunden (Elgå) til Røros (vinteren 2022)
Oslo til Nordkapp (mars - november 2021)
Haukeli til Fyresdal (sommeren 2020)
Jotunheimen og Mons' første 2000m topp (sommer 2019)
Backpacking i Vietnam og Japan (sommeren 2019 og 2017)
Finnemarka på tvers (sommeren 2018)
Du kan følge eventyrene til Ingrid, Ole og Mons her
Instagram: https://www.instagram.com/tyritroll/
Nettside: https://www.tyritroll.no