For snart tretti år siden sto Inge Meløy på toppen av Kilimanjaro, for første gang. Det var starten på en turkarriere som skulle ta han til jordens ytterpunkter på ski, til fots, med klatreøks og seilbåt. Likevel har han aldri hatt behov for å rope høyt om bragdene. For to år siden fikk han uhelbredelig kreft. Da ble han fast bestemt på at det ikke skulle bli slutten på turlivet. Det har blitt mange småturer for å bygge opp kroppen, og permisjon fra Rikshospitalet til noen større ekspedisjoner. I november landet han på Gardermoen etter å ha fullført Explorer’s Grand Slam – 7 Summits, Nordpolen og Sydpolen. Her ble hans innsats og pågangsmot hyllet av familie og venner, som et bevis på hvor viktig det er å ikke gi opp. Fuck cancer!
Nominert for: Fuck Cancer, fullføring av Explorer’s Grand Slam med bestigning av Carstensz Pyramid og Mount Kosciuszko.
Fortell om turen dere er nominert for?
Tilgangen til Carstensz Pyramid har vært stengt i mange år på grunn av uroligheter. Siste kjente bestigning var i august 2019, så da jeg i høst plutselig så at folk der, reiste jeg meg fra sofaen, sendte en epost til sjefen og ba om ferie og bare dro. Denne turen har jeg ventet på i mange år! To dager senere hadde jeg sendt 100 000,- til et firma i Indonesia jeg ikke hadde hørt om før, og hadde en enveisbillett til Papua. Det vanskeligste med bestigningen er å komme seg til basecamp. Det er som å gå Skagastølsryggen uten et fungerende system eller redningstjeneste. Det var seks bevæpna menn i basecamp som passet på oss. Jeg er instruktør i beredskapstroppen i Politiet, og har en master i sikkerhetsstyring, og dette er ikke en tur jeg anbefaler. Hvis du tar høy risiko kan du komme unna med det hvis du gjør det får ganger. Langs ruta var det tau knytt fast med kjerringknuter fra 2019, jeg hadde 500 dollar i skoen og passet i underbuksa.
Måtte du justere turen underveis?
Avgjørelsen om å dra gikk veldig fort. Området er kjent for gullgravere og lykkejegere, det er farlig der og det skjedde en kidnapping uka før jeg kom. Jeg hadde ingen backup eller turkamerat, så bestemte meg for at min superpower skulle være å være supermobil og lynrask, jeg skulle aldri bli sett på samme sted to ganger. Med en sekk på 12 kilo hadde jeg muligheten til det. Ellers gikk turen utrolig smooth. Jeg klatret med en lokal dude og en estisk jente som hang i jumaren hele veien. Så dro jeg til Australia etterpå, bare for å tikke av Kosciuszko. Det er en vanlig gåtur, 25 kilometer på sti.
Lærte du noe på turen?
Jeg fikk igjen bekreftet at magefølelsen ikke tar feil, du må bare fange den opp! Hva er det situasjonen prøver å fortelle deg? De fleste klarer ikke lese magefølelsen, for det er alltid noe som skal fikses, en blogg som skal oppdateres. Enten det gjelder skred, tur, bre, fjell, livet – stol på magefølelsen. Jeg lyttet til kroppen underveis. Den estiske jenta skapte en potensiell farlig situasjon for oss begge, så jeg valgte å klippe meg ut av tauene og gå usikret, istedenfor å være bundet fast til henne. Av to dårlige løsninger valgte jeg den jeg hadde kontroll over.
Hvilke høydepunkter vil du trekke frem?
Høydepunktet var å fullføre noe som har ligget i bakhodet i så mange år, men det er litt som livet, det er veien som er målet. Det egentlige høydepunktet er de 30 årene med turer som førte meg til Carstenz. Jeg fant ingenting på toppen, veien har vært målet.
Fra hele min turkarriere må jeg trekke frem Denali-turen i 2022. Etter å ha stått i hard kreftbehandling i to år, fikk jeg en pause og dro dit i fem uker med to gode venninner. De gangene jeg har lykkes i livet har jeg fokus, virkelig et steinfokus. Jeg tror med all beskjedenhet at det å ikke ha så mye agenda, men bare til å tenke sikkerhet, og alltid ha vært 100 prosent til stede er viktig.
Hvordan startet friluftsinteressen?
Da drar jeg en Arne Næss og spør: sluttet den noen gang? Jeg var speider da jeg var ung, mamma har dratt meg med ut, jeg var mange år i Forsvaret, har jevnlig utekontor. Det er flest av de små turene.
Hva motiverer deg til å dra på tur?
Jeg har tre drivere: lagspill, nærhet til naturen og kontraster. Jeg liker å være en del av noe, jeg liker å være i naturen, jeg liker kontrastene: fra sulten til mett, fra kald til varm, 90 dager på tur til en dusj, Real turmat til burger, å gå inn i det usikre, men likevel få det til.
Jeg mener at jeg bare representerer en helt vanlig fyr som er på tur hele tiden. Jeg har ikke søkt media eller berømmelse, jeg har bare søkt turen.
Hva gjør du når du ikke er på tur?
Jeg er ekstremt opptatt av de gode hverdagene, og jeg nyter å stå opp med barna, drikke kaffe og gå på jobb. Noen tror at når du blir alvorlig syk så får du dårlig tid, men du får sykt god tid. Jeg sørger for kvalitet i det jeg driver med: sover godt, spiser sunt, trener variert og dyrker de gode relasjonene. Less is more, og jeg lever veldig bevisst.
Hva er en eventyrer for deg?
En eventyrer er en med en indre driv til å utforske, leke og finne ut av ting. Jeg blir en motpol til alle klikkene og likes’ene. Jeg har det dritbra, men det har aldri vært noe prestasjonsjag. Noen eksisterer bare, de venter på at ting skal gå over, de venter på graven. Du trenger ikke dra på Maaemo for å være lykkelig, det å gå ut i skogen er helt nydelig. Det gjelder å huske at det er flest hverdager!
Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?
Nå kjenner jeg at det hadde vært stort. Jeg har ikke søkt oppmerksomheten tidligere i turlivet, men kanskje jeg kan rekke opp hånda nå? Om det er fordi livsprosjektet er i boks eller fordi jeg har noe på hjertet, det vet jeg ikke. Jeg har dyrka turene for turenes del, men nå er jeg klar for å inspirere og gå over i en ny fase av friluftslivet. Erling, Børge, Thor Heyerdahl har inspirert meg. Hvis jeg kan være en rollemodell for det genuine turlivet uten blogg, sponsorer og agenda, så er jeg gjerne det. Jeg mener ikke å disse andre, men de fleste turene er ikke der. Min vei er annerledes. Jeg har gjort masse som ikke ligger på Facebook, og ønsker å ta den enkle turgleden tilbake. Alle spør om jeg kom til topps på Everest, men jeg er mer interessert i å fortelle om veien dit. Å bli Årets Eventyrer hadde betydd vært jævlig stort. Jeg har gått tur i 30 år, og det betyr mye å kunne være en inspirasjon for andre.
Comments