Hege Victoria Dypdalsbakk

Hege Victoria ble raskeste norske kvinne til Sydpolen. Hun har en inspirerende karriere fra Forsvaret og Politiet bak seg, og brukte sin mentale og fysiske styrke derfra til å gå styggfort til Sydpolen. Verdensrekorden røk, men en imponerende bragd likevel.

Nominert for: Ble raskeste norske kvinne til Sydpolen

STEM PÅ MEG :-)

Hege Victoria Dypdalsbakk

Fortell litt om turen din i 2025?

I 2025 gjennomførte jeg en ekspedisjon som også var et verdensrekordforsøk. Målet var ambisiøst, både fysisk og mentalt, og jeg visste allerede før start at det kom til å bli meget krevende. Det ble et race mot klokken, kilometerne og mitt eget hode. Nesten et maratonløp hver dag i 33 dager uten hviledager. 1130km i motbakke opp 2800 høydemeter i et av verdens kaldeste klima. Jeg ville teste meg selv og hva jeg har lært etter 24 år i operativ tjeneste.

Samtidig hadde turen et større formål – å skape oppmerksomhet rundt Kreftforeningen og min venninne Mariannes kamp mot kreften. Det ga prosjektet en ekstra dimensjon, og gjorde at det handlet om mer enn bare meg og prestasjonen.

Du måtte justere planen underveis – hvordan var det?

Det å justere underveis var kanskje noe av det mest krevende mentalt. Når man går for et verdensrekordforsøk, er det lett å bli veldig låst til planen. Men forholdene bestemmer alltid til slutt. Jeg måtte levere 100% selv om kroppen verket og trengte hvile, og det var ikke lett å akseptere at ikke været ble som håpet på de breddegrader jeg trengte medvinden. Samtidig lærte jeg mye om hva som faktisk er viktigst: sikkerhet, helhet og det å komme hjem igjen med erfaringer og livet i behold.

Lærte du noe nytt på denne turen?

Ja – kanskje mer enn på noen tidligere tur. Jeg lærte mye om meg selv, spesielt rundt det å tørre å stå i usikkerhet og det å ikke være så redd for å feile. Et verdensrekordforsøk innebærer alltid en risiko for at man ikke lykkes, men jeg tror vi ofte undervurderer hvor mye vi lærer nettopp når ting ikke går helt etter planen. Jeg sitter igjen med at jeg klarer mye mer enn jeg tror.

Hva var høydepunktene?

Det var mange høydepunkter, men spesielt øyeblikkene der jeg kjente på hvorfor jeg var der ute. Stillheten, naturen, og tanken på at turen også kunne bidra til noe større gjennom støtten til Kreftforeningen og Marianne. I tillegg var det sterke øyeblikk knyttet til mestring – de dagene som var tyngst, men som jeg likevel kom meg gjennom.

Hvordan startet friluftslivsinteressen din?

Den startet ganske enkelt. Jeg har alltid likt å være ute, og fant tidlig en ro i naturen. Etter hvert vokste ønsket om å utfordre meg selv mer, og friluftslivet gikk fra å være rekreasjon til å bli en viktig del av hvem jeg er. Forsvaret plantet tidlig noen frø gjennom øvelser i storslått natur og terreng. Det gjelder å finne mestring gjennom naturen og noe som er større enn deg selv.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

Jeg motiveres av nysgjerrighet, utfordring og ønsket om å utforske både naturen og egne grenser. Og så motiverer det meg å kunne bruke turene til å formidle et budskap – om mestring, håp og det å tørre å prøve, selv om man vet at det kan gå galt. Inspirere andre til å leve, grip muligheten og utvikle.

Hva gjør du når du ikke er på tur?

Når jeg ikke er på tur er jeg på jobb i Forsvaret, trener mye, reiser rundt og holder foredrag og er mye med dem som er nær meg. Sist ekspedisjon var en solotur, jeg går alene, men bak meg står et fantastisk team av venner og familie.

Hva er en eventyrer for deg?

For meg er en eventyrer en som tør å sette seg store mål, vel vitende om at man kanskje ikke når dem. Det handler ikke bare om resultatet, men om motet til å prøve – og om å stå støtt i både suksess og det som oppleves som nederlag. En som er sårbar og på den måten tøff. En eventyrer deler erfaringer og eventyret for å gjøre andre gode.

Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?

Det ville bety utrolig mye. Ikke bare som en personlig anerkjennelse, men fordi det ville gi større gjennomslagskraft til budskapet jeg ønsker å formidle: at det er verdt å tørre, for vi ser i dagens samfunn og med de kommende generasjoner at frykten for å feile overgår motet til å prøve. Vi må bli mer robuste.

Årets eventyrer ville vise at det å sette seg mål, tørre, hardt arbeid og dedikasjon gir resultater. Den prisen ville gjort mye for meg, men også gjort en forskjell for andre.  

STEM PÅ MEG :-)