Hadi Akhlaghi kom til Norge som flyktning som femåring, og barndommen var preget av mobbing og utenforskap. Da han begynte på folkehøgskole møtte han en lærer som utfordret og støttet han, og Hadi fikk troen på seg selv og at han kunne være en inspirasjon for andre. I 2024 har Hadi syklet 12 000 kilometer på kryss og tvers i Europa, samtidig som han har samlet inn penger til Mental Helse.
Nominert for: Europa på tvers og langs på sykkel
Fortell om turen du er nominert for?
Jeg sa opp jobben som profesjonell soldat i Telemarkbataljonen tidligere i år for å sykle Europa på tvers og langs til inntekt til en god sak. Jeg ville rette fokuset mot en god sak og samtidig være en veiviser for unge med minoritetsbakgrunn og som sliter psykisk.
Sykkelekspedisjonen strakk seg over 12 000 km gjennom Europa, med start i Istanbul og mål på Nordkapp. Det ble en reise gjennom 15 land og 175 dager på sykkelsetet. Jeg samlet også inn 50 000,- til Mental Helse.
Før prosjektet hadde jeg lite kunnskap og treningsgrunnlag fra sykling, men jeg visste at jeg kom til å klare det. Sånn er det i livet ellers også, vi stresser rundt og planlegger alt til punkt og prikke, men det må ikke være sånn. Før jeg startet så visste jeg bare retningene. Jeg ville ikke planlegge altfor mye for å ikke binde meg til et tidsskjema eller spesifikk rute. Treningen fikk jeg i løpet av turen, så jeg trente ikke noe i forkant. Men jeg var aldri i tvil om å ikke klare å komme meg i mål på grunn av at jeg hadde tatt et mentalt bilde av at jeg sto på målstreken. Så jeg ville gjøre alt jeg kunne for å oppnå dette bildet.
Jeg kom til Norge med familien som femåring, som flyktning fra Afghanistan. Det ble et brått møte med en totalt annerledes kultur, og det ble en tøff barndom, preget av mobbing og utenforskap. Jeg har slitt litt psykisk selv, og jeg tenker at å finne sin egen vei er viktig, i tillegg til det å bygge opp sin mentale robusthet. For min del ble sykkelturen noe mer enn bare et prosjekt. Det ble som et symbol på mot og vilje, og det å møte hindringer og håndtere utfordringer isteden for å unngå dem ble viktig. Et sitat som jeg har levd etter er at «Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det»
Måtte du justere turen underveis?
Jeg hadde ikke så store endringer. Den største var at jeg lot være å sykle over de Franske alpene på grunn av forholdene, men ellers var det noen små endringer med tanke på veivalg. Jo mindre planlegging jo mere eventyr, og de fleste etappene planla jeg før jeg la meg, eller om morgenen da jeg våknet, en dag av gangen.
Lærte du noe på turen?
Jeg er blitt litt tryggere på å håndtere frykt. Jeg føler at frykt holder oss mye i sjakk. Det holder oss tilbake fra å gjøre noe, å tørre å prøve og feile. Det har jeg fått litt mer kontroll på. Jeg har vokst sinnsykt mye som person og følt på en enorm mestringsfølelse.
Hvilke høydepunkter vil du trekke frem?
Det er vanskelig å trekke frem spesifikke høydepunkter, men det jeg husker best er folkene jeg har møtt og blitt kjent med underveis. Jeg har vært mye på tur, men friheten ved å reise på den måten jeg gjorde er noe av det beste jeg har gjort. Jeg hadde ingen bekymringer, og bare var i nuet.
Hvordan starten friluftslivsinteressen?
Min friluftslivinteresse startet da jeg gikk på folkehøgskoleskole. Vendepunktet skjedde da jeg begynte på folkehøyskolen, fordi jeg vurdere å droppe ut kort tid etter at jeg begynte. Jeg pratet med en av lærerne, og heldigvis så denne læreren meg, og la merke til at jeg var en type som syntes mye synd på meg selv, og som ikke turte å prøve og feile. Men læreren stilte krav, og det hjalp meg veldig. Grunnlaget ble lagt for å bygge meg selv opp, og få troen på meg selv.
Jeg hadde aldri overnattet ute. Hvis jeg skulle gå en tur, hadde jeg utstyret i plastikkposer. Gjennom mestring og feiling vokste jeg utrulig mye. Jeg fant rett og slett hva som bodde i meg. Man kan nesten si at man vekket et indre monster. Jeg ble avhengig av å pushe det mentale og psykiske for å se hvor langt jeg kunne nå.
Hva motiverer deg til å dra på tur?
Den indre stemmen om å utfordre meg selv, og kjenne på mestring, frihetsfølelse og leve i nuet. Etter hvert som jeg var i stand til å bygge opp min mentale robusthet, og begynte å tenke og drømme stort. Jeg føler jeg sitter med mye kunnskap og erfaring, og kan være en slags veiviser for andre.
Hva gjør du når du ikke er på tur ?
Når jeg ikke er på tur så bruker jeg tid med familie og venner. Jeg jobber en del for å legge av penger til neste prosjekter. Nå for tiden så jobber jeg som kongekrabbe guide.
Hva er en eventyrer for deg?
For meg er en eventyrer noen som ikke bare søker nye utfordringer, men som også prøver å vise andre veien – enten gjennom handlingene sine, erfaringene sine eller inspirasjonen de gir. Navnet mitt betyr «å vise den rette vei», og jeg ser på meg selv som en som forsøker å inspirere andre til å følge sine egne drømmer, utfordre seg selv og finne nye retninger i livet. Eventyr er mer enn bare reiser; det er å hjelpe andre med å finne sin egen vei, enten det er på en sykkeltur gjennom Europa eller i hverdagen.
Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?
Å vinne årets eventyrer ville ikke bare være en personlig prestasjon, men en bekreftelse på at jeg har klart å vise den rette veien, både for meg selv og for andre. Det vil være en mulighet til å videreføre budskapet om at eventyr handler om å utfordre seg selv, lære og vokse. Jeg har alltid hatt en drøm helt siden jeg var 18 år om å vinne denne prisen, fordi den ville gjøre meg i stand til å inspirere flere til å følge sine egne eventyr, og kanskje til og med finne sin egen «rette vei». Det ville bety at jeg kan bruke min historie og stemme til å motivere andre til å tørre å gå utenfor komfortsonen, til å brøyte frem sin egen vei. Detter er ikke bare en sykkeltur, men en tur hvor håp og troen på seg selv dannes.
Comments