Fredrik Huth Jensen

Fredrik er (så vidt vi vet) den første nordmannen til å vandre helt fra Stillehavet i Chile, over Andesfjellene og gjennom Patagonia til Atlanterhavet i Argentina. En unik og tøff tur på mer enn 2000 kilometer i nesten urørt natur, der tilgangen på vann viste seg å være en av de store utfordringene.

Nominert for: Å vandre fra Stillehavet til Atlanterhavet

STEM PÅ MEG :-)

Fredrik Huth Jensen

Fortell om turen din (gjennomført i 2025)?

Den store Andesekspedisjonen var en tur jeg hadde tenkt på i mange år, og som jeg brukte rundt to år på å planlegge. Jeg er en av veldig få mennesker, og så vidt jeg vet den første nordmannen som har gått fra Stillehavet i Chile, over Andesfjellene og gjennom Patagonia helt til Atlanterhavet i Argentina. En fantastisk tur på over 2000 km i for det meste helt urørt natur. Fra den mer frodige vestsiden av Andesfjellene, til de vidstrakte og vindforblåste slettene på østsiden av Andes. Patagonia er ufattelig ugjestmildt, og med vind på over 33 m/s er det kun de tøffeste plante- og dyreartene som overlever. Det er utrolig lite ressurser tilgjengelig, og jeg måtte planlegge ruten ut ifra vann tilgjengeligheten.

Kan du si litt om det å måtte justere turen underveis?

Jeg leter alltid etter utfordrende situasjoner, så uforutsette justeringer er for meg alltid like spennende. Jeg måtte flere ganger forandre dagsplanen ut ifra vær, terreng, eller tilgjengelighet av vann. 

Vann er alltid den største utfordringen, og da jeg kun planla ruten ved hjelp av Google Earth, visste jeg aldri om det faktisk ville være vann der jeg hadde sett for meg at det skulle være. Dette viste seg å skje flere ganger, og jeg ble da tvunget til å gå mye lengre enkelte dager for å nå en vannkilde før jeg ga meg for kvelden.

Det samme gjaldt underlaget/terrenget. Og dette var første gang jeg har opplevd å ikke kunne campe når jeg følte for det, men at jeg kunne risikere å måtte gå ekstra 20-30 km. Da jeg planla turen tenkte jeg at jeg skulle gå mellom 20-25 km per dag, men i realiteten så var dette mye vanskeligere å gjøre da jeg gikk mye på vulkanske platåer. Jeg måtte derfor flere ganger ta valg på hvor og når jeg skulle slå leir. Jeg måtte vurdere terrenget og slå leir når muligheten bød seg, selv om jeg kanskje kun hadde gått noen km, eller risikere å gå mye lengre enn planlagt da det var umulig å slå leir på det steinete underlaget. Dette var for meg en ny utfordring, men en utfordring jeg likte veldig godt.

Jeg tråkket også over en dag på toppen av et fjell, i et såkalt høyalpint blokkterreng, og det var både snøstorm og vind på over 20 m/s. Og på toppen der skulle jeg gå de neste to dagene. Så ruten måtte omgjøres da det la seg et snølag over steinene, som gjorde det umulig å se hvor jeg tråkket, og da med en overtråkk i tillegg. Jeg måtte derfor legge om ruten lenger sørover, noe som gjorde at jeg også brukte en dag ekstra på den etappen.

Lærte du noe nytt på denne turen?

Jeg lærer alltid noe nytt, og ofte er det mest personlige ting. Hvor langt jeg er kapabel til å strekke meg, og om jeg har en ytre grense. Hvor mye jeg elsker å være ute i naturen, mutters alene, og hvor høyt jeg setter frihet som noe jeg strekker meg etter. Jeg lærer stadig at smerte og sykdom ikke er like gale på tur som hjemme, og at når en er alene så er en selv ansvarlig for alle valg en tar. 

Hvilke høydepunkter vil du trekke fram? 

Jeg vil si at naturen var helt utrolig. Den råskapen, og hvor ufattelig ugjestmildt det var, imponerte meg stort. Å se de ulike dyreartene som levde der, det var ufattelig imponerende. Jeg kom over hundrevis av døde dyr, men jeg så tusenvis som fremdeles levde på slettene. Og jeg kom over titalls ruiner av gårder, et vitnesbyrd på at de som har bodd her ikke har klart seg. At naturen kan være så rå, men så vakker. Det var for meg et stort høydepunkt. Hvor vanskelig det er for mennesker å leve der.

For meg er det også alltid et høydepunkt å se dyr i naturen. Etter å ha gått over steinete terreng på over 1000 høydemeter i to døgn, kom jeg over en slags oase: et stort område med grønt gress, vann, hundrevis av guanakoer (en slags lama) og ulike fuglearter. Jeg slo leir her for å oppleve naturen på nært hold. Som utdannet wildlife guide søker jeg alltid slike øyeblikk. Friheten til å stoppe når jeg vil og ta inn alt rundt meg er essensielt. Da jeg holdt på å sette opp teltet, fikk jeg i tillegg en opplevelse av de sjeldne, da en rev ikke lenger enn kanskje 40 meter fra meg, hoppet opp og fanget en fugl som fløy. Et utrolig øyeblikk som jeg aldri kommer til å glemme.

Et annet høydepunkt er alltid å se hvordan jeg reager på ulike situasjoner, og om jeg holder hodet kaldt når det trengs. Det er noe jeg alltid ser etter, at jeg klarer å ta konstruktive, rasjonelle valg, og ikke valg basert på følelser ut ifra situasjonen som oppstår. 

Som for eksempel da jeg ble sittende fast på et fjell dekket av steinur, med høye stup i alle retninger, i bitter kulde og like før det ble mørkt. Jeg visste at om jeg ble sittende fast der gjennom natten, kunne det få alvorlige konsekvenser. Jeg måtte derfor presse meg videre over svært vanskelig terreng for å komme meg ut av situasjonen før mørket falt på. Da jeg sliten satt i teltet og så tilbake på det jeg nettopp hadde gjort, var jeg fornøyd med beslutningsevnen og reaksjonsevnen min. I ettertid har jeg sett på denne situasjonen som et av høydepunktene på turen, fordi den bekreftet at jeg klarer å holde hodet kaldt og ta riktige valg når det virkelig gjelder.

Hvordan startet friluftslivsinteressen din?

Det startet tidlig på hytta på fjellet i nærheten av Kvinesdal. Der fikk jeg frihet og tillit av mamma og pappa til å utforske som jeg ville, og jeg sprang rundt med både samekniv, øks og sag da jeg var veldig ung. Jeg var alltid ute, hogget og saget, og bygde hytter, huler og lekte militær og eventyrer. Jeg var tidlig interessert i ville dyr, og drømmen siden jeg var veldig ung var å bo og jobbe med dyr i Afrika. Jeg vil si at jeg er heldig som hadde to foreldre som aldri holdt meg tilbake, men alltid tillot at jeg skulle gjøre hva jeg selv ville, selv om det alltid innebar en viss risiko for at jeg kom tilbake noe skadet. 

Hva motiverer deg til å dra på tur?

Frihet, og et indre ønske om å bevise for meg selv at jeg kan mestre alt av utfordringer, terreng og vær. Når jeg er på tur, er jeg 100 % i øyeblikket, og alt annet forsvinner. Det er en av de beste følelsene jeg har opplevd.

Hva gjør du når du ikke er på tur?

Jeg jobber som reiseleder for Escape Travel og Carpe Diem, som er basert i Oslo. 

Jeg er også hjelpepleier og jobber både med barn og ungdom, og i rus og psykiatri i Stavanger hvor jeg kommer fra. 

Ellers liker jeg veldig godt å være på mindre turer rundt i Norge, og jeg er veldig glad i å se fotball sammen med kompiser. Gleder meg som et barn til VM til sommeren!

Hva er en eventyrer for deg?

Jeg har alltid hatt et ønske om å være en eventyrer. For meg har det handlet om å få oppleve noe for første gang – å være den som trår et sted der naturen fortsatt rår alene. Tenk følelsen av å vite at ingen har gått akkurat der du går, og at ingen har sett det du ser.

En eventyrer for meg er en som tør å sette drømmene sine til live, og som ikke lar seg stoppe av samfunnet rundt seg. Det er en som er stolt over å være annerledes, og som jobber hardt for å nå målene sine.

Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer? 

Det å bli årets eventyrer hadde selvfølgelig vært veldig stas, da spesielt med tanke på hvor ufattelig mange tøffe, uredde og inspirerende nordmenn vi har i landet. At jeg skal kunne bli nevnt i samme ordlag som så mange jeg har sett opp til og brukt som inspirasjon til mine egne turer ville vært noe jeg alltid ville ha båret med meg med stor stolthet. 

Mitt ønske er at Årets Eventyrer skal inspirere andre til å sette drømmene sine ut i livet – å tørre å ta en sjanse på det en virkelig ønsker, eller kanskje kunne være til hjelp for noen som har det litt tungt. I den forstand er det ikke så viktig hvem som vinner, men at Eventyraften blir arrangert slik at flest mulig rundt om i Norge får vite om alt det spennende og inspirerende nordmenn driver med.

STEM PÅ MEG :-)