Han har vært nominert tidligere, kaller 2024 sitt mest innholdsrike år, men Eirik Hansen ønsker bare å fortsette jakten på høye, avsidesliggende fosser. Eirik tror fortsatt den ultimate drømmefossen finnes på Island, og skal tilbake for å lete etter den. Samtidig har han lagt igjen kajakken i Pakistan, klar for nye eventyr i Himalaya.
Nominert for: padleeventyråret 2024
Fortell om turene du er nominert for?
Jeg har hatt mitt livs mest innholdsrike år med syv padleturer i utlandet. Jeg begynte i januar med å dra til Skottland for å jakte flom, og videre rundt i Europa for å forberede mot EM i Slovenia og Italia. Den første ekspedisjonen var på Island i mai. Da dro jeg med noen venner for å padle store fossefall og oppdage nye fossefall som ikke er padlet før. Island er godt utforsket, men vi fant fire store fosser på over 20 meter, som ble førstegangspadlet. Det var utrolig spennende! Jeg hadde 357 meter i fritt fall på to og en halv uke. I sommer var det på kryss og tvers i Norge, før jeg dro til India i august og padlet i det indiske mesterskapet. Det var midt i en monsunperiode og vi fikk mellom 200 og 400 mm regn hver dag. Deltakerne måtte håndtere flash floods og store elver som plutselig sank eller steg flere meter. I oktober dro jeg til Pakistan der jeg padlet Indus og et juv som heter Rongu. Det er elvepadlingens K2, og andre gang jeg har padlet stryket. Jeg er blitt flinkere og mer erfaren enn i 2020, så jeg fikk padlet de vanskeligste strykene denne gangen. Jeg avsluttet året med en fem-ukers tur i Patagonia i Chile.
Kan du si litt om det å måtte justere turene underveis?
Som padler, så er den største utfordringen å komme frem med alt utstyret. Hvis man klarer å komme seg til landet rent logistikkmessig, så er de største problemene forbi. Er du først fremme, så ordner det meste seg. En ting å tenke på når man reiser utenlands, er at man ikke har allemannsretten, så det går ofte mye tid til å søke om tillatelser. Jo lengre sør vi kom i Pakistan, jo lenger inn i Talibanland kom vi, og ble stadig kommandert av elven, vi måtte ha politieskorte, og det var mye styr. Hvis vi er i et fritt område, og har utstyret, så går det bra.
Lærer du noe nytt på turene dine?
Jeg lærer stadig mye ting, men blir mest av alt minnet på å være ydmyk hele tiden. Man får selvtillit, man trener hardt, forbereder seg til ekspedisjon, og så kommer man frem og innser at man må lære sin egen magefølelse å kjenne. Man trenger en merkelig balanse mellom selvtillit og ydmykhet for å holde på med dette. Jeg lærer ikke så mye mer padleteknisk, men jeg lærer mer om meg selv. Man kartlegger med seg selv hvorfor man velger å drive med dette. Man må spille på lag med elven, hvis ikke så går det ikke. Det gjelder å mestre det å hengi seg til elvens krefter.
Hvilke høydepunkter vil du trekke fram?
Fra Island vil jeg trekke frem da jeg førstegangspadlet en foss på 23 meter. Jeg fant
den helt tilfeldig på Google Maps, og hadde virkelig troen på dette. Jeg sendte fossen og det gikk dritbra, det var et stort øyeblikk. At det fortsatt finnes slike upadlede giganter på et sted som Island, er helt sykt. Det er som å finne gull i en etablert gullgruve.
I Pakistan var det stort å få padlet de mest utfordrende delene av stryket. Jeg sto der, nervøs, foran det største stryket i verden og så fikk jeg den sykeste linjen jeg har hatt. Den gledesrusen kan jeg fortsatt smake.
Hvordan startet friluftslivsinteressen din?
Interessen startet i barndommen der jeg ufrivillig ble dratt med ut på søndagstur. Jeg er fra Bergen, gamet mye, brukte konfirmasjonspengene på Xbox. Kunst- og friluftsforeldrene mine «tvang» meg til å gå på friluftslinje på Voss videregående. Der prøvde jeg å lære meg å padle, men jeg fikk det ikke helt til. Jeg holdt på å gi opp, men så var jeg ute på padletur med Benjamin Hjort en dag, og klarte endelig å rulle. Den følelsen da jeg klarte det var det kuleste jeg har gjort. Benjamin ble min mentor. Nå har vi fulgt i hans fotspor, og padlingen er mitt liv.
Hva motiverer deg til å dra på tur?
Motivasjonen kommer helt naturlig. Jeg har et behov for å utforske og se verden og oppleve så mye jeg kan i dette lille livet jeg har. Jeg skylder fremtidige meg å kjøre på, oppleve og reise. Jeg er i en heldig situasjon som kan gjøre dette. Jeg har valgt å si ifra meg mye fornuft og komfort ved å leve et slikt padleliv. Det er annerledes og unikt. Det er kun meg og mine ferdigheter som får meg ned en elv. Jeg har fått venner og et stort nettverk. Jeg kommer hjem og er sliten, men vil ut igjen med en gang.
Hva gjør du når du ikke er på tur?
Jeg må jo tjene noen penger også. Jeg er veldig glad i å undervise, og underviser på folkehøgskoler, holder seminar og snakker om det å tørre å følge lidenskapen. Elevene har gått et år på folkehøgskole og skal bli seriøse, da oppfordrer jeg dem til å følge lidenskapen, i hvert fall et par år. Jeg holder foredrag, og lager og produserer film som jeg turnerer rundt med. Ellers ser jeg på padlefilmer og er med venner, og vinterstid prioriterer jeg fjellski og teltturer.
Hva er en eventyrer for deg?
En eventyrer er en som tør å følge hjertet sitt og tør å arbeide mot noe som kanskje virker litt vilt, som kanskje virker litt usannsynlig, men som jobber målrettet med å få det til. En eventyrer er ikke nødvendigvis en som går til Nordpolen eller padler i Pakistan, men som tør å utforske seg selv. Hvis du lurer på noe om deg selv, så gå ut og test, gå ut og finn ut av det, og ikke vær redd for å feile, enten det er den ytre verden eller ditt indre landskap. En eventyrer er ikke bare en rolle, det er en personlighet.
Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer?
Hvis jeg blir årets eventyrer så vil det bety utrolig mye. Det vil være en utrolig ære og glede for meg. Elvepadling er en nisjesport i en nisjeverden, og det er mye usikkerhet knyttet til dette. Jeg har mye tvil, og spør meg selv om det er vits å bruke tid på? Hver gang jeg opplever å få støtte, så legitimerer det hele greia. Jeg vil fortsette å padle uansett om jeg vinner eller ikke, men det ville betydd mye for meg personlig. Jeg ville ha blitt glad og takknemlig, og det hadde gitt meg mye drive og selvtillit til å fortsette.
Comments