Tekst: Julia Natasza Weklar foto: Bengt-Are Barstad
Bengt-Are Barstad har sammen med sine fem hunder valgt et liv ute i naturen. Det er under stjernene han senker skuldrene og i teltet han føler seg aller mest hjemme. Da målet om 1000 dager ute var nådd begynte han å se frem mot sitt neste; 2000 dager. Den 11. februar 2026 vil Bengt-Are ha bodd ute sammenhengende i seks hele år. Sannsynligheten for å vende tilbake til et vanlig liv er liten; dette er ikke et prosjekt som skal krysses av på en liste, dette er så langt hans lykkeligste ett-tusen-firehundre-og-sytten dager.
Det er den intense kjærligheten til naturen som driver meg. Uten den hadde jeg ikke holdt ut. Jeg blir aldri lei av å studere endringene i naturen, legge merke til nye ting og utforske nye områder. Akkurat nå er jeg i Junkerdalen, en plass jeg ikke har mye kjennskap til fra tidligere. En stor glede i hverdagen min er å pakke sammen, flytte campen for å utforske et nytt sted jeg og hundene kan finne oss til rette for en ukes tid, før vi igjen flytter oss noen kilometer videre. Det er utelivets rytme.
Meningen med livet i sivilisasjonen ble stadig mindre, og ønsket om et ekte friluftsliv ble til. Prosjektet 1000 dager ute ble igangsatt 11. februar 2020, og han passerte den 1000. dagen ute senhøsten 2022. Det første store målet var nådd, men med hver eneste utenatt ble det lettere å være ute og vanskeligere å se for seg det gamle livet inne. Det er nettopp dette som skinner så tydelig gjennom når Bengt-Are beskriver hverdagen sin.
Livet mitt er her, og det er i nuet. Jeg starter dagen med en lang morgenstund sammen med hundene og naturen. Jeg kan tillate meg å la kroppen og hodet våkne i et naturlig tempo. I tillegg til mye kos med hundene og daglige skiturer, er dagene fulle av viktige rutiner som å tine vann og hogge ved. Jeg har lært meg å klare meg med lite, og jeg savner ingen ting. Jeg har en god telefon som gjør at jeg kan holde kontakt med de jeg er glad i, og se en film i ny og ne. Det holder for meg. Mye av det som var en selvfølge før som jeg har gitt helt slipp på; jeg har ikke dusjet siden 2019, eller vært i en matbutikk siden 2020.
Fra utsiden kan det være vanskelig å forstå livet til Bengt-Are, men for alle som har kjent og følt på lykken han utstråler blir det lett å godta. Han vil ikke anbefale andre å gjøre akkurat det samme som ham, men han har en klar oppfordring til de som er nysgjerrige på å tilbringe mer tid ute.
Jeg skjønner at folk ikke skjønner, men det gir fullstendig mening for meg. Friluftsliv er så mangt, og hver enkelt turmann og kvinne må finne sin egen definisjon og mening. Det mange søker med friluftslivet er det jeg kaller å bli nullstilt, og du trenger slett ikke totusen dager ute for å oppnå den følelsen. Start med én natt, én uke, og utfordre deg til å prøve tre uker sammenhengende i naturen. Da skal jeg love deg at du blir nullstilt, og får kjenne på det aller beste naturen har å by på.
Selv om det er alene med hundene Bengt-Are har det aller best, er livet hans hverken ensomt eller helt avskåret. Den livlige trønderen inviterer gjerne hjem på bålkaffe og overnatting for den som vil, og har i tillegg god støtte fra familie.
Jeg er veldig heldig som har en familie som hjelper meg. Jeg har foreldre som støtter meg i valget mitt, og to sønner som er en viktig del av friluftslivet mitt. De møter meg med forsyninger omtrent en gang i måneden. Vi utveksler erfaringer, matkasser og ord, og jeg får det påfyllet jeg trenger, av både mat og menneskelig kontakt.
Utelivet blir aldri kjedelig, i hvert fall ikke for den som ser gull i høstfargene, som vil få med seg hver eneste solnedgang og ser eventyr der andre kun ser utfordring. Selv den mørkeste mørketida i nord kan ikke ta bort motivasjonen som ligger bak «2000 dager.»
Det er ingen ting som kan ta bort gleden av å være ute. Mørketida er en spesiell tid for meg, det er en tid hvor jeg har tid til å reflektere både fremover mot det som kommer og tilbake til det som har. vært. Mellom snøsmelting og kos med hundene blir det mye tid i egne tanker. Jeg blir ikke påvirker at mørketiden annet enn at rytmen blir annerledes og litt saktere enn på sommeren. Og den dagen sola snur er en viktig dag for meg; en merkedag. Det blir slik når du lever i takt med naturen. Jeg legger merke til, og gleder meg over alle endringene i vær og sesong.
I skrivende stund nærmer den moderne nomaden seg 1500 sammenhengende netter ute. Den evige turen er nærmere målet enn noensinne, men langt i fra slutten. I tillegg til å fortsette et liv ute har Bengt-Are også andre drømmer og planer.
Jeg har alltid drømt om å se og oppleve Sibir, som er et av de få siste virkelige ville stedene i verden. Men jeg her langt fra ferdig med Norge, jeg vil se hele Norge. Etter de seks første årene ute, ønsker jeg også å drive mer med formidling og foredrag. Jeg finner mye glede i å filme og skrive på tur. Jeg har hatt en eller annen form for turdagbok siden midten av 90-tallet, først med penn og papir og senere har videoen overtatt.
Hva er en eventyrer for deg?
En eventyrer for meg er en turperson som er nysgjerrig på alt rundt seg, som ser eventyret i både det små og det store. Det er en person som våger å følge drømmene sine.
Med sitt eget turprogram på naturkanal1 har Bengt-Are allerede dokumentert store deler av turlivet sitt, og inspirerer stadig andre til å finne glede i de enkle, men samtidig mektige opplevelsene friluftslivet.
Mitt viktigste budskap er at vi må benytte oss av, og ta vare på den flotte norske naturen vi har rundt oss. Det er mange som kommer til meg og er nysgjerrige på friluftslivet. Jeg pleier å si at det alltid er verdt å følge den nysgjerrigheten og se hvor den fører. Hvis du ikke finner det du søkte er det lov å snu. Det er en del av eventyret.
Bengt-Are har imidleritd aldri vurdert å snu. Han har endelig kommet hjem, og ser seg ikke tilbake.
Jeg trodde det skulle komme hvor jeg ville snu, men de har ikke kommet. Ikke en eneste dag har jeg vurdert det. Kroppen og hode er akkurat der det skal være, og så lenge det er sånn blir jeg her ute.