Andreas Graf

De siste tre årene har Andreas syklet over 50 000 kilometer på fem kontinenter. Andreas sin reise handler ikke bare om den imponerende distansen, men om å leve enkelt i telt med begrensede ressurser og et lavt klimaavtrykk.

Nominert for: Syklet jorden rundt, 52.000km og 46 land

STEM PÅ MEG :-)

Andreas Graf

Fortell om turen din?

Jeg har tilbrakt de siste 3 årene og 8 månedene med å sykle jorden rundt. Jeg kom tilbake til Norge rett før jul 2025. Jeg har reist gjennom 50 land på alle fem kontinenter og syklet en total distanse på over 55 000 kilometer – alt med menneskekraft, uten sponsorer og med få unntak fullstendig uten støtte. 


Sykling er en svært minimalistisk tilnærming til eventyr, og de fleste nettene campet jeg i villcamping, mens jeg bar et enkelt sett med utstyr gjennom alle klimasoner på jorden. Sykkelen min veide mellom 52 og 85 kilo, som jeg bar i tillegg til min egen vekt. I tillegg til den store distansen har jeg også samlet over 540 000 meter stigning – det tilsvarer over 60 turer fra havnivå til toppen av Mount Everest.

Kan du si litt om det å måtte justere turen underveis?

Jeg hadde ikke et fast reisemål eller en tidslinje da jeg forlot Norge. Når reisen er så lang, kan man egentlig ikke ha en plan hugget i stein. Forandring var omtrent den eneste konstanten jeg har kjent gjennom alle disse årene på veien. Jeg syklet gjennom krigs- og konfliktsoner, håndterte narkotikakarteller, hadde møter med Taliban, militæret, korrupte politibetjenter, voldelige gjenger, og det var også områder dekket av landminer med voldelige grensekonflikter, politisk motivert forfølgelse og terrorisme. Dessuten måtte jeg også håndtere kraftig regn, jordskred, snøstormer, ekstrem varme, den uendelige jakten på vann og til og med jordskjelv, hvorav det største, i nord-Chile, hadde en styrke på 7,4. Så å si alt utstyret mitt gikk i stykker på et tidspunkt, til og med sykkelrammen, og jeg måtte lære å sveise den sammen igjen. Jeg hadde også ulykker, hvorav den verste ga meg et brukket håndledd som trengte operasjon i Colombia.

Alt dette viser at det å tilpasse seg nye omstendigheter var en konstant følgesvenn jeg har reist med. Etter noen innledende problemer lærte jeg å gi slipp på å kontrollere resultatet, og intuisjon og mye improvisasjon var kjernen i denne ekspedisjonen – som er et lite eventyr i seg selv jeg lærte å nyte.

Lærte du noe nytt på denne turen?

Når eventyret strekker seg over så mange år, ville jeg nok ikke overdrive når jeg sier at mitt syn på livet endret seg fullstendig. Personen jeg pleide å være da jeg forlot Norge eksisterer ikke lenger.

Den viktigste lærdommen jeg fikk var at vennlighet må råde når du til slutt møter de vanskelige delene av deg selv. Vi har alle en mørk side, og bærer noen demoner gjennom livet, og jeg er absolutt ikke noe unntak fra det. På et eventyr som mitt våger du deg ikke bare gjennom den fysiske verden, men også gjennom ditt eget sinn og din egen sjels rike, og enten du liker det eller ikke, vil du til slutt måtte møte alle delene av deg selv.

En annen stor lærdom jeg har fått er at omstendighetene ikke spiller noen rolle. Jeg har mistet familiemedlemmer, jeg har hatt ulykker, ødelagt kroppen min, nesten alt utstyret mitt ble knust, været var ofte krevende, og ting gikk aldri, og jeg mener virkelig aldri, slik jeg trodde de ville. Omstendighetene er aldri riktige, men det er viktig å gå for de tingene du vil gjøre, når de føles riktig for deg – selv om det betyr å sykle 4000 kilometer gjennom det australske innlandet midt på sommeren. Det tok meg litt tid å forstå at selvbestemmelse, evnen til å skrive en slutt på din egen historie, er den mest styrkende følelsen som finnes.

Hvilke høydepunkter vil du trekke fram?

Først og fremst har det å møte mennesker fra hele verden virkelig vært et privilegium i livet mitt. Jeg kan ikke få sagt det nok, men til tross for alle våre forskjeller er det så mye vi deler, og det å finne vennlighet, medfølelse og vennskap i så mange forskjellige mennesker har virkelig fylt hjertet mitt. Det er en menneskelig svakhet at vi ofte liker å se på hverandre ut fra det som skiller oss, mye heller enn alt vi deler. Hvert menneske jeg noen gang har møtt, har prøvd å leve dette livet med litt verdighet og kjærlighet til familie, venner og naboer – uavhengig av religion, nasjonalitet, kjønn, språk eller kultur.

Når det gjelder natur, har jeg en svakhet for enorme og avsidesliggende landskap, og selv om jeg kunne gi en veldig lang beretning om de mange fantastiske stedene jeg så, de søramerikanske Andesfjellene var absolutt et stort høydepunkt. Å sykle i over 5000 meters høyde er en surrealistisk opplevelse, og selv om man presser kroppen gjennom ekstreme forhold, har jeg aldri sett fjell, vulkaner og høytliggende ørkener som dette.

Hvordan startet friluftslivsinteressen din?

Jeg vokste opp på landet, så friluftsliv har alltid vært en del av livet mitt. Jeg har imidlertid drevet med kunstnerisk gymnastikk i over 20 år, og til og med konkurrert nasjonalt. Da den delen av livet mitt tok slutt, var jeg 24 år gammel, og alle aktivitetene mine flyttet seg utover fra da av. Når jeg ser tilbake på alle eventyrene jeg har vært på i løpet av det siste tiåret, kan jeg si at jeg raskt forelsket meg i alt som er utendørs. Selv i årene før dette eventyret tilbrakte jeg sannsynligvis mer i naturen enn bak et skrivebord. Nå til dags er det friluftsliv der jeg hører hjemme, og etter å ha syklet verden rundt, kan jeg virkelig si at jeg sover bedre i telt enn i en komfortabel seng.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

Jeg liker å oppleve naturen vår til enhver tid, og jeg vil alltid føle meg hjemme i fjellene, men når det gjelder motivasjon, er det stort sett iboende faktorer. Som mange andre eventyrere ender jeg vanligvis opp med å lære noe nytt om meg selv. Og det jeg virkelig liker er at denne lærdommen er ganske personlig. På denne reisen presset jeg mine mentale grenser langt utover det jeg trodde var mulig. Hvis du hadde spurt meg for fire år siden om jeg kunne sykle jorden rundt, ville jeg sannsynligvis ha sagt at du var gal. Nå til dags er jeg litt mer forsiktig med å ikke undervurdere meg selv når det gjelder disse tingene.

Å tilbringe så mange år på veien bringer også mye forandring i perspektiv. Jeg ble utfordret på så mange flere måter enn jeg kunne ha forestilt meg, og det er mye å lære av å møte sin egen uvitenhet, fordommer og egne begrensninger.

Langdistansesykling er en meditasjonsopplevelse, og det er den beste definisjonen av frihet jeg kjenner. Det jeg elsket mest var å bevege meg i mitt eget tempo, finne min egen rytme i livet og la ting utfolde seg i sin naturlige orden. Når jeg skrev i dagboken min om kvelden, sa jeg ofte at jeg bor i mitt eget hjørne av universet.

Hva gjør du når du ikke er på tur?

Siden jeg nettopp har kommet tilbake til Norge, er alt litt usikkert, og selv om jeg har så mange ideer for årene som kommer, trenger jeg litt tid til å fordøye denne opplevelsen. Jeg jobbet i ledende roller innen ingeniørfag og innovasjon før dette eventyret, og selv om det finansierte hele reisen, var forandringen jeg opplevde så dyp at jeg ikke kan gå tilbake til denne veien. Foreløpig handler det om å se familie og venner og gjenoppta kontakten med folk jeg ikke har sett på flere år.

Hva er en eventyrer for deg?

Hvis jeg måtte si det i en setning, ville en eventyrer være en som bevisst velger å møte sin egen frykt og sine begrensninger, og gjør det ved å begi seg ut i naturen. Jeg tror også at du trenger tillit til noe større enn deg selv og mot til å se hva som er inni deg. Det finnes tusen forskjellige måter å være en eventyrer på, og man trenger på ingen måte å bruke år på å sykle jorden rundt eller sikte på å sette verdensrekorder for å bli en. En av mine største helter er en kvinne som heter Julia Butterfly Hill, som tilbrakte to år av livet sitt i et redwood-tre i California for å redde det fra å bli hugget ned. Hun trodde virkelig på noe større enn seg selv og møtte alle de vanskelige delene av seg selv underveis. En sann inspirasjon!

Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Eventyrer? 

Det ville være en fantastisk, om enn ydmyk, anerkjennelse av et enormt foretak som tok så utrolig mye tid og krefter. Jeg var 31 år gammel da jeg forlot Norge og kom tilbake i en alder av 35. Jeg bestemte meg for å leve hele livet mitt som et eventyr, og alt jeg kan håpe på er å være en del av et fellesskap som verdsetter den tilnærmingen like mye som jeg gjør.

STEM PÅ MEG :-)