Tekst: Julia Weklar
Foto: Andreas Ebbesen og Thomas Lone
Thomas Lone og Andreas Ebbesen griper etter eventyrene ingen andre vil ta; de lange, og de uoppdagede. Det er her de finner ekte mestring og det ultimate eventyret. Tvilen var dermed liten og kortvarig da planen om verdens høyeste ubestegede fjell ble lagt på bordet.
Det er ikke mange å ta av i ekspedisjonsmiljøet og da vi møttes, fant vi fort ut av at vi hadde de samme ønskene for ekspedisjoner og eventyr. Det tok oss fem minutter å bestemme oss for Muchu Chhish som et felles prosjekt, selv om tanken om fjellet har ligget der i årevis. Vi møttes gjennom speedgliding og det ble derfor et naturlig element av ekspedisjonen vår.
Muchu Chhish har blitt forsøkt besteget 5-7 ganger tidligere, ingen har lyktes å nå toppen. Det finnes svært lite informasjon å planlegge en slik ekspedisjonen ut fra. Andreas har samlet på det han har funnet siden ideen først kom i starten av 2018. Men det er nettopp dette, det uoppdagede og uutoforskede som er en stor del av drivkraften.
Vi ønsket å dra et sted vi kunne være helt alene, der vi ikke visste nøyaktig hva som ville møte oss og der vi kunne oppdage uberørt natur. Vi var klar over at selve toppen ville være utfordrende, men det var en stor motivasjon i å vite at hele området er lite besøkt av andre mennesker. Usikkerheten og utfordringene rundt det uvisse gjorde dette til et ordentlig eventyr.
Andreas og Thomas vandret inn en lang og ubebodd dal som kun ser mennesker omtrent hvert skuddår; stort sett en og annen gjeter, klatrer eller snikskytter. Første basecamp ble satt opp ved foten av Batura massivet, uten noen lagt rute eller hjelp for veien videre. Ikke langt fra camp så de poteavtrykk fra den myteomspunne snøleoparden, og tiden var inne for å gå opp deres egne spor.
Vi fikk oppleve det å navigere og etablere vår egen rute opp et fjell som ikke bærer noen spor fra tidligere besøk. Vi startet turen med mye godt vær, men snøen var våt og rakk oss til midt på låret. Det gjorde traversene ekstra krevende da det hele tiden varierte mellom dyp snø og bar is. Forholdene ble stadig vanskeligere, og skredene ble større og flere. Samtidig ankom det en gruppe med Tsjekkiske klatrere som skulle forsøke seg på det samme fjellet. Vi var ikke lenger alene, og noe av magien forsvant når vi skulle dele fjellet med andre. Det var naturlig å omprioritere, vi var ikke der for å "konkurrere" om toppen i farlige og vanskelige forhold, vi var der for å dra på eventyr. Vi pakket med oss ski og skjerm og bevegde oss oppover den første halvdelen av fjellet. Muligheten til å fly skulle i hvert fall ikke gå fra oss. Vi utførte noen testflyvninger før vi til slutt tok av fra over 5.500 meters høyde og fløy mer enn 1.000 høydemeter ned, og landet trygt i camp 1.
Så langt oss kjent, er dette den høyeste speedgliderturen gjennomført av nordmenn. Ekspedisjonen til Andreas og Thomas har åpnet for en ny måte å tilnærme seg høyfjellsklatring på, ved å kombinere flere disipliner. Målet er å ta med mer speedgliding til ubestegde fjell, og inn i Himalaya.
Det er et privilegium å leve i en tid der det fortsatt er steder på jorda som mennesker ikke har besøkt. Tanken på at det finnes tusenvis av eventyr som ingen har gjort før oss er en ekstremt stor motivasjon. Vi har begge opplevd de populære fjellene med kø til toppen, vi vet hvordan det er, og vi vet hvordan det er å være helt alene. Følelsen av eventyr og nærhet til naturen øker jo mer urørte omgivelsene er. Målet er å være pionerer for luftsport i øde fjellområder som Himalaya og på den måten søke naturopplevelser kan ikke kan få på noen annen måte.
Hvilke egenskaper er helt nødvendige for å gjennomføre en tur som få andre vil ta?
Noe av det viktigste er å ha et langtidsperspektiv. Det er helt nødvendig å klare å se fremover, og jobbe seg mot målet, ett delmål av gangen. Mister du langtidsperspektivet blir det lett å la seg rive med av hverdagslige og kortsiktige distraksjoner. Vi startet med ambisjoner og drømmer som på det tidspunktet var alt for store. Gradvis har vi bygget erfaring og opparbeidet nødvendig kunnskap og selvtillit, frem til vi hadde det vi trengte for å begi oss ut. Det krever store mengder gjennomføringsevne og gjennomførinsgvilje. Mange av turene vi har vært på er innenfor rekkevidde for mange, men det handler om viljen til å legge inn nok tid og innsats. Du må være sulten og nysgjerrig på noe annerledes. Du må være villig til å bygge stein på stein, og det tar tid.
Det er et privilegium å leve i en tid der det fortsatt er steder på jorda som mennesker ikke har besøkt. Tanken på at det finnes tusenvis av eventyr som ingen har gjort før oss er en ekstremt stor motivasjon.
Thomas og Andreas har tilbragt mye tid på tur sammen, lært å kjenne hverandre og elementene. Forberedelser handler i stor grad om å minimere risiko, og mengden risiko vektlegges av prisen som ligger i enden.
Risiko handler om forutsetninger. En ekspedisjon er en stor investering både i form av tid og penger, vi er privilegerte som ikke trenger å bruke hele formuen vår på et slikt prosjekt, da blir også behovet for å ta unødvendig risiko lavere. Livet vårt ble ikke endret av at vi ikke nådde toppen, og livet vårt hadde mest sannsynlig ikke blitt så annerledes om vi hadd klart det. For mange handler det om anerkjennelse og de trenger en suksesshistorie. Når du kommer fra Mount Everest vet folk hva du snakker om, de kan danne seg et bilde av hva du nettop har vært med på. Med Muchu Chhish og andre ubestegede fjell er det helt annerledes. Det må ligge en annen motivasjon bak turer som det. Vi skal drive med dette i femti år til, og vil heller komme trygt hjemme med alle fingre og tær, enn å ta unødvendig risiko.
Hva er en ekte eventyrer for dere?
For oss er en ekte eventyrer en som søker det ukjente. En som utvider sin egen og andres horisont. En som tør gå ut av komfortsonen og som gjør det på en bærekraftig måte, både når det kommer til egen sikkerhet og omgivelsene.
Tilbake i hverdagen, ute av eventyrbobla, med nye minner og perspektiv. Thomas og Andreas er tydelige på at eventyrene gjør det lettere å dyrke de gode tingene i livet og nyte hverdagen, men tankene om neste tur er aldri langt unna. Det er fortsatt uoppdagede steder å utforske, og et fjell som fortsatt ikke er besteget.
Vi er langt fra ferdig med ekspedisjoner til øde og uoppdagede steder. Om vi prøver oss på samme fjell er usikkert, men vi sitter på mye informasjon og erfaring, så det hadde vært spennende om vi eller noen andre nordmenn hadde prøvd seg igjen. Muchu Chhish gav oss mye motstand, så foreløpig sitter det langt inne med en ny tur dit for vår del. Men vi eventyrere har selektiv hukommelse og en dag er motgangen glemt, eventyrlysten tar over og vi sitter på et fly til Pakistan; det er det de kaller «The Circle of Mountaineering».
Følg Andreas Ebbesen og Thomas Lone her @andreasebbesen @thomaslone
