Anders Brenna

Nominert til Årests Rookie 2025 Det er Fagjurien stemmer frem Årest Rookie som avsløres på selve Eventyraften i Chateau Neuf 23. januar 2025

Fortell om turen din (gjennomført i 2025)

Våren 2025 var jeg ute på et skikkelig eventyr og mitt livs tur. Med pulk, børse og ski var jeg 50 dager på tur alene i Nordvestpassasjen, helt nord i Canadas villmark. Turen var inspirert av en sledetur som Godfred Hansen og Peder Ristvedt gjennomførte i tiden Gjøa lå i Gjøahaven under Amundsens første gjennomseiling av Nordvestpassasjen. Turen min var en hyllest til denne mindre kjente delen av norsk polarhistorie. Jeg ville også vise at det med god og systematisk planlegging er mulig å ta steget ut av A4-livet for en periode, og kanskje inspirere andre til å realisere drømmene sine. Det ble en ekspedisjon hvor gleden over friluftslivet, fascinasjonen for polarhistorie, og møte med Nord-Canadas urbefolkning ble flettet sammen til et skikkelig eventyr og en hyllest til polarheltene som gikk foran.

Kan du si litt om det å måtte justere turen underveis?

Den opprinnelige planen min var å følge den historiske ruta fra Gjøahavn og vestover, opp østkysten av Victoria Island. Været var ikke på min side og flere vinterstormer bidro til at utstyret mitt ble forsinket i Yellowknife, mens jeg var værfast i Gjøahavn.

Det ble 10 dager med venting før jeg endelig kom meg av gårde og jeg skjønte tidlig at det ville bli vanskelig å følge den opprinnelige ruta helt til mål. Krevende værforhold bidro også til et lavere tempo enn jeg hadde regnet med, selv om jeg gikk hardt. 

Etter en uke ble det helt åpenbart at målet ikke lenger var mulig å nå. Det var en utrolig stor nedtur at det jeg hadde planlagt og jobbet mot i nesten to år ikke var mulig. Jeg kjente på skuffelse og sorg over ikke å få det til, og måtte jobbe med hodet for å unngå å havne i en nedadgående spiral. Hovedoppgaven ble derfor å finne et nytt fokus samtidig som jeg gjorde alle de praktiske oppgavene som kreves på en solo-tur. Kjernen ble å finne tilbake til den grunnleggende motivasjonen for å gjøre en slik tur i første omgang - turglede og eventyrlyst. Det å være på tur for å være på tur og kose seg med den ekstra kaffekoppen før avmarsj om morgenen. Jeg kom frem til at jeg skulle følge den opprinnelige ruta så langt det var forsvarlig, men tilpasset planen for å ha tilstrekkelig margin i tilfelle uforutsette hendelser, og passe på å kose meg med turen.

Det å tilpasse seg forholdene underveis er veldig viktig uansett hva slags friluftsliv man driver med. Selv om jeg ikke fikk gått hele den ruta jeg hadde tenkt, var jeg 50 dager på tur alene i Nordvestpassasjen og er veldig stolt av det. Det var et skikkelig eventyr fra A til Å.

Lærte du noe nytt på denne turen?Definitivt! Jeg lærte enormt mye om meg selv og det å være alene over så lang tid. Spesielt om håndtering av stress og risiko - man er konstant på vakt og det krever en del mental jobbing å være alene på tur i et område med isbjørn så lenge.

Gjennom jobben i Forsvaret har jeg pushet meg hardt tidligere i både inn- og utland, men da har jeg alltid vært sammen med andre. Denne gangen var jeg helt alene og måtte stå for alle vurderinger, beslutninger og tiltak. Det er vanskelig å forstå hvor stor belastningen over så lang tid er uten å ha prøvd det, og det var definitivt noe jeg lærte mye av.

Jeg har også lært utrolig mye av å gjennomføre dette prosjektet på egen hånd, fra planlegging og gjennomføring til etterarbeid. På en så omfattende tur er det utrolig mange detaljer man må ha kontroll på - fra bjørnesikring og rute, til forlengelse av våpentillatelse og varierende bagasjeregler.

Hvilke høydepunkter vil du trekke fram?

Et virkelig høydepunkt var å komme i land på ei øy etter å ha jobbet knallhardt i skruisen en ukes tid. Det var en ubeskrivelig følelse å få fast grunn under skiene og mer forutsigbare is-og snøforhold! Jeg hadde nettopp passert 5-6 sett med relativt ferske isbjørnspor, så det var deilig å komme seg litt inn bort fra dem og inn på øya. I tillegg var det to store ravner som sirklet over meg et par ganger da jeg var kommet på land og lagde de karakteristiske «kryp, krrp»-lydene sine - det var en stor naturopplevelse! 

Polarreven er en luring jeg ble godt kjent med på turen, spesielt de første ukene. De er nysgjerrige og litt småfrekke, og overraskende lite redde for mennesker. Jeg hadde flere tilfeller hvor rever var helt borte ved pulken og undersøkte den, i tillegg til en litt nervepirrende episode hvor en rev forsøkte å komme seg inn i teltet.

Jeg feiret også bursdag i skruisen - det er nok noe jeg ikke kommer til å glemme med det første. Sjelden har fyrstekake smakt så godt!

Hvordan startet friluftslivsinteressen din?

Jeg er oppvokst i skogkanten i ei bygd som heter Tyristrand, så det å «stikke på skauen» var en naturlig del av oppveksten min. Foreldrene mine tok meg med på turer året rundt, og som barn tilbrakte jeg utallige ferier på hytta. Speideren ble også viktig for friluftsinteressen og det var der jeg fikk smaken på de litt mer utfordrende turene – som da vi dro på «feltjakke-tur» og kun hadde med oss det utstyret som fikk plass i lommene. 

Gjennom ungdomsårene fortsatte turlivet med gode venner, enten det var på hytteturer, fisketurer eller teltturer med store bål. At jeg ganske tidlig lærte hva som skal til for å ha det behagelig selv på krevende turer ga mye mestring og grunnferdigheter som jeg har bygd videre på.

Hva motiverer deg til å dra på tur?

Jeg har alltid hatt en dragning mot naturen og det å komme meg ut på tur. Det gir meg en egen ro og jeg føler meg mer til stede og påkoblet enn ellers. Jeg liker at alle turer er forskjellige gjennom årstidene og at jeg stadig opplever nye nyanser, samtidig som også gleden over de små tingene blir større. 

Hva gjør du når du ikke er på tur?Jeg har en kontorjobb i Forsvaret og lever et ganske vanlig familieliv med kone og to tenåringsbarn øst i Oslo, med kort vei inn til Østmarka. Jeg liker å være med familie og venner, vi spiser pizza nesten hver eneste fredag og inviterer ofte folk hjem til det. Ellers liker jeg å se gode serier, planlegge/drømme meg bort i fremtidige turer, eller kose meg i lesekroken med ei god bok.

Hva er en eventyrer for deg?

For meg er en eventyrer en person som tør å gi slipp på det kjente og bevege seg på utsiden av komfortsonen. Noen som finner glede i å prøve seg utenfor de oppkjørte løypene og ikke nødvendigvis gjør det som er forventet. Det handler kanskje like mye om en holdning til omgivelsene sine, ikke nødvendigvis hva man gjør og hvor man drar, men hvordan. For noen år siden dro hele familien på interrail og vi hadde kun planlagt reisen ut av Norge. Deretter reiste vi med tog rundt i Europa i nesten to uker og tok første og beste tog med ledige passer - det ga mange opplevelser vi aldri hadde fått dersom alt var planlagt ned til minste detalj og var et skikkelig eventyr.

Hva vil det bety for deg å bli kåret til Årets Rookie? 

Først og fremst ville det være skikkelig stas og virkelig en anerkjennelse av prosjektet og turen jeg har gjennomført. Spesielt fordi jeg vet hvor utrolig mange tøffe og kule folk som gjør spennende turer her i landet.

Jeg tror også det kan bidra til å spre budskapet og inspirere andre til å følge drømmene sine, ta steget ut av A4-bobla og oppsøke det store eventyret, om det er nært eller fjernt.