Teresie Hommersand – Fire år på to hjul


Tekst: Julia Natasza Gundersen

Foto: Teresie Hommersand




Teresie Hommersand valgte bort det enkleste alternativet da hun skulle hjem fra Cape Town for fire år siden. I stedet for å sette seg på et fly, satte hun seg på et sykkelsete og tråkket fra Afrikas sydligste punkt til Norges nordligste. Det enkleste er ikke alltid det beste; hverken for miljøet eller for eventyret.





– Transportmiddelet du velger påvirker hva du opplever, og de alternative fremkomstmidlene skaper de største eventyrene. Jeg har syklet gjennom verdens nest største saltslette i Botswana, jeg har feiret jul på Mt. Kenya, jeg har syklet gjennom Saharaørkenen, jeg lærte å dykke i Rødehavet, besøkt Petra, krysset fra Asia til Europa i Istanbul ved å sykle (ulovlig) over The Bosphorus Bridge. Jeg har syklet gjennom Bosnia. Sovet i eit slott i Slovenia. Gått på operaen i Wien. Syklet Trollstigen opp og ned. Fjell og fjorder opp og ned på Vestlandet. Hele Lofoten. Finnmarksvidda. For noen dager siden byttet jeg ut sykkelen med ski og truger og tok meg fram til Kinnarodden. Jeg hadde nådd det nordligste punktet på fastlandsnorge - etter å ha syklet hele veien fra sørspissen av Afrika.



Sykkeleventyret varte i fire år, til sammen 25.000 km ble tilbakelagt, 26 landegrenser ble krysset. Det var 25 000 km og 26 land med unike opplevelser og helt spesielle menneskemøter. Fra et sykkelsete kjenner du reisen på hele kroppen.

– Alle burde legge ut på en lang sykkeltur og se hvor mye kjærlighet og omsorg det er mellom fremmede mennesker; det eksisterer på tvers av landegrenser, kulturer, religion, etnisitet, språk, generasjoner og kjønn. Jeg ønsker å kommunisere en mer nyansert og positiv virkelighet, som favner om så mye mer enn de snevre, sensasjonelle og negative nyhetsoppslagene vi til daglig blir servert.

Jeg er så takknemlig for alle som inviterte meg inn, som hjalp meg i riktig retning og som heiet på meg. Planen min var i utgangspunktet å sove ute i naturen hele veien, men allerede første natten merket jeg at jeg var redd for å ligge alene i telt. Jeg begynte å banke på tilfeldige dører, spurte pent om jeg kunne slå opp teltet i hagen, noe som ofte resulterte i at jeg ble invitert inn. Dette ble normen gjennom hele Afrika, Midtøsten og Europa – helt frem til Covid endret spillereglene. Absolutt alle jeg spurte har sagt ja. Desto flere mennesker jeg møtte desto tydeligere ble det hvor like vi faktisk er, og hvor mye kjærlighet som finnes mellom mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre, som på overflaten ser veldig forskjellige ut.


"Alle burde legge ut på en lang sykkeltur og se hvor mye kjærlighet og omsorg det er mellom fremmede mennesker; det eksisterer på tvers av landegrenser, kulturer, religion, etnisitet, språk, generasjoner og kjønn."


Teresie var ingen erfaren syklist da hun rullet av gårde, hun hadde aldri vært på raske langkjøringer eller pakket smarte sykkelvesker. Valget om å sykle fra hjemmet i Cape Town til hjemmet i Norge var et valg for klima, frihet og et valg om å stole på seg selv.

– I mitt hode har det aldri vært et alternativ å gi seg, det handlet bare om å fortsette å tråkke. Jeg er opptatt av å formidle at jeg ikke er spesiell på noen måte, ingen som gjør slike ting er spesielle; det handler om motivasjon. Motivasjonen min for å gjennomføre handlet om klimaendringene og hvordan jeg kunne bidra i den situasjonen jeg stod i. Det å kutte ut flyreiser var et naturlig valg for meg.


"I mitt hode har det aldri vært et alternativ å gi seg, det handlet bare om å fortsette å tråkke. Jeg er opptatt av å formidle at jeg ikke er spesiell på noen måte, ingen som gjør slike ting er spesielle; det handler om motivasjon."

Klimaengasjementet til Teresie startet i det små, det startet med å kildesortere og begrense kjøttinntak. Så kom hun til et punkt der hun var klar for å gjøre mer.

- Et bærekraftig og klimavennlig liv trenger ikke gå på bekostning av livskvalitet. Det handler heller om å se hvilke muligheter det gir. Når du lukker en dør må du åpne en ny. Valget mitt om å slutte å fly har gitt meg den beste opplevelsen jeg kunne drømt om; ett ’once in a lifetime' lavkarbon-eventyr.

På sykkelturen min fikk jeg se og kjenne klimaendringene enda tettere på kroppen. Det abstrakte og fjerne kom plutselig veldig nært. Det har gjort meg enda mer motivert til å fortsette å sykle, til å velge alternative fremkomstmidler og til å dra på flere bærekraftige ekspedisjoner. Jeg tror det gir mer enn det tar, både til meg selv og klima.




Hvilke utfordringer vil du trekke frem?

– Jeg møtte på ville dyr, ekstrem varme, farlig trafikk og seksuell trakassering som til tider var vanskelig å takle alene på sykkelsetet. Jeg har hatt hyener luskende utenfor teltet mitt og en elefant springende etter meg mens jeg syklet. Underveis måtte jeg hele tiden ta gode avgjørelser med de mulighetene og den informasjonen jeg hadde tilgjengelig. Jeg er takknemlig for de lokale som viste meg en genuin omsorg.


Selv om det var tøft til tider, både fysisk og mentalt, har jeg virkelig innsett at utfordringer ikke er noe negativt. Tvert om, vi trenger utfordring for å lære, for å utvikle oss, og for kunne sette større pris på ting. Etter en lang sykkeltur blir utsikten fra toppen desto vakrere. Jeg forholder meg til utfordringer på en helt annen måte nå enn før, jeg ønsker utfordringene velkommen, fordi jeg vet jeg vil vokse på det.



"Vi trenger utfordring for å lære, for å utvikle oss, og for kunne sette større pris på ting. Etter en lang sykkeltur blir utsikten fra toppen desto vakrere."



Vel hjemme fra fire år i bevegelse må dagene fylles med andre ting enn å sykle kloden på langs. Det har skapt et tomrom, men savnet etter ett eventyr kan fylles met et annet. Teresie har overbevist sin sterkeste kritiker om at alt er mulig.

– På turen har jeg blitt bevisst på og tenkt over hvor mange ganger gjennom livet jeg har sagt til meg selv at noe ikke går. En ide har dukket opp, og jeg har slått den hardt ned med negative tanker. Grunnen har vært manglende tro på meg selv, eller misoppfatninger om hvordan verden fungerer. I kraft av å ha gjennomført turen har jeg nå konkret og direkte erfaring med at 'det går’. Jeg har endret tankemønsteret i retning av at jeg kan få til alt.


Fremover nå gleder jeg meg til å planlegge flere lavkarbonekspedisjoner. Jeg skal fortsette å handle ut fra kjærlighet heller enn frykt. Den største drømmen er en lavkarbonreise til Antarktis, som involverer både seiling og ski, og nei, jeg har ingen seilerfaring.

Hva er en eventyrer for deg?

En eventyrer er en som våger å gå inn i det ukjente for å følge noe som er grunnleggende viktig og rett for seg selv. Det er noen som ser muligheter i møte med det ukjente, og som møter utfordringer med et åpent sinn.

Et tips til andre som går med store drømmer?

– Stol på deg selv. Ikke la andres begrensninger og frykt begrense deg. Det er deres. Ikke ditt. Du må skape det du vil ha selv. Ingenting faller ned i fanget på deg, ingen gjør det for deg. Du må ta initiativ, og tørre å prøve, og når du smiler til verden ser du fort at verden smiler til deg. Dreams are needs.





Følg Teresie videre her: @teresiehommersand


STEM FREM ÅRETS EVENTYRER HER