Tekst: Julia Natasza Gundersen Foto: Sunniva Sørby og Hilde Fålun Strøm
Hjertene til Hilde og Sunniva banker for de kaldeste og mørkeste områdene på planeten. Prosjektet “Hearts in the Ice” tok dem til en liten jakthytta på Svalbard for å vise resten av verden magien av et område som er i ferd med å smelte bort.

– “Hearts in the Ice” ble til etter mange år med jobb og ekspedisjoner i polare strøk. Vi har vært heldige å få oppleve noe av den mest unike og bortgjemte naturen på kloden, og vi ville gjerne gi noe tilbake. Hilde har lenge hatt en drøm om å overvintre på Svalbard. Vi bestemte oss derfor for å kombinere den drømmen med klimaengasjement og forskning. Det var en måte å utfordre vår egen kunnskap rundt klimaendringene, og samtidig kunne bidra med å spre kunnskap og forståelse til andre.
“Dette var ikke bare en ekspedisjon for oss, det var en ekspedisjon for alle, og en ekspedisjon for endring.”
To lange vintre på Bamsebu, til sammen 19 måneder på en liten isolert jakthytte. Uten strøm, vann og internett, med kun hverandre og det uendelige isødet. Sunniva og Hilde; de to første kvinnene til å overvintre på Svalbard uten menn.
– Vi startet vårt første opphold på Bamsebu i september 2019. Det ble en overvintring hvor vi testet våre egen grenser og ferdigheter. Alle valg var gjennomtenkte, det var en ekspedisjon uten avtrykk, det var et gjennomtenkt valg helt fra start. Vi benyttet oss av solceller og vindkraft. Vi håndterte søppel på en forsvarlig måte slik at ingenting havnet i naturen. Vi var svært bevisste på bruk av vann og andre ressurser. Det var et enkelt, men svært bærekraftig og rikt liv.
Under hele oppholdet samarbeidet vi med universiteter og forskningsinstitutter, for å samle inn meningsfulle data. Dataene skulle ikke bare være til lukket forskning og uforståelige lange rapporter, men det skulle bli allmennkunnskap. Vi fikk den store og viktige oppgaven av å være folkeforskere, en tittel vi tok på alvor og med stolthet.

Fra den knapt 20 kvm lille hytta, holdt Sunniva og Hilde månedlige møter med ungdom fra hele verden over satellittelefon. Temaene for samtalene var blant annet mental helse, isbjørn, viktigheten av havet, biomangfold og enkeltmenneskets mulighet til å bidra. De nådde ut til 100 000 ungdommer verden rundt.
– Dette var ikke bare en ekspedisjon for oss, det var en ekspedisjon for alle, og en ekspedisjon for endring. Vi fokuserte på å formilde resultatene fra forskningen vår på en enkel og positiv måte. Det handlet ikke kun om det håpløse, men også om hvordan vi alle kan være med å bidra. Vi må snu klimabekymringen til tiltak og handling. Alle har en betydning og en stemme, en mulighet til å gjøre en forskjell. Budskapet er enkelt men kraftfullt; gjør det du kan fra der du er og med de forutsetningene du har. Gi hva du kan, og ta kun det du trenger. Klimaengasjement handler om en kombinasjon av gode kjerneverdier og riktig kunnskap.
“Budskapet er enkelt men kraftfullt; gjør det du kan fra der du er og med de forutsetningene du har. Gi hva du kan, og ta kun det du trenger.” – Sunniva
Etter det første oppholdet på Bamsebu, kom Hilde og Sunniva tilbake til en verden som fortsatt stod stille. Etter bare to måneder i sivilisasjons dro de ut igjen, for enda dypere kunnskap og enda større nærhet. Overvintring nummer to tok form høsten 2020.
– Det var naturlig for oss å dra tilbake, fortsette forskningen vår og komme enda tettere på det som er i ferd med å skje på Svalbard. Arktis og Antarktis er to av de største skattene vi har på denne planeten. Vi blir aldri lei av å formidler kjærlighet og kunnskap om disse områdene, om dyrene og den unike naturen.

Det kan være vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å takle den ekstreme isolasjonen og påkjenningen av å bo sammen på en liten hytte uten tilgang til omverdenen. Samtidig har mange av oss fått en liten smakebit da en hele verden stengte ned i 2019. Sunniva og Hilde hadde forberedt seg på isolasjon i månedsvis, det hadde ikke vi. Det var flere som henvendte seg til dem for svar og råd for håndtere en vanskelig tid. Hvilke teknikker ble brukt for å takle isolasjonen?
– Total isolasjon betyr få distraksjoner som hjelper oss til å tenke på andre ting, vi trenger distraksjoner for å få perspektiv. Hjernen vår blir ekstremt presset og skjerpet i en slik setting, på godt og vond. Det er ekstremt viktig å være bevisst på hver eneste handling, og spesielt på hvordan vi oppfører oss i møte med andre. Det er viktig gå gjøre interaksjonene så positive og hyggelige som mulig, tankene må styres mot det som er bra, forteller Sunniva.
Vi hadde en fast rutine hver dag, og vi hadde faste ritualer. Litteratur om polare ekspedisjoner viser at rutine er viktig for å gi hverdagen mening. Dagene våre bestod av datainnsamling, observasjoner, matlaging, vedhogging, organisering av is og vann, turer med hunden Ettra, vedlikehold av utstyr, og joggeturer. Vi hørte på musikk, vi lo, og vi leste og skrev mye.
Hilde legger til,
– Det viktigste våpenet vi hadde med oss var takknemlighet. Vi takket hverandre for alle små ting i løpet av hverdagen. “Takk for at du hogde ved”, “Takk for at du laget middag”. Hvis det hadde bygget seg opp litt irritasjon mellom oss ble dette ekstra viktig; se hverandre inn i øynene og si takk – det kunne redde hele dagen.
Riktig innstilling og personlighet er viktig, men Hilde vil understreke en annen ting som var med på å gjøre prosjektet så vellykket som det ble.
– Jeg er helt overbevist om at vi klarte oss så bra fordi vi er de vi er, fordi vi er to sterke damer. Vi opprettholdt samholdet og forskninger vår, til tross for lite plass, total isolasjon og 19 måneder uten dusj. Jeg tør å påstå at det ikke er mange menn som hadde klart det samme som oss. Det har vært alt for få kvinnelige rollemodeller i ekspedisjonsmiljøet, og det er fortsatt mange utfordringer med å være kvinne i en mannsdominert turverden. Tidligere ekspedisjoner på Svalbard har vært preget av menn, dette har vi ønsket å endre på. Vi har banet vei for at flere unge, og spesielt unge jenter kan følge drømmene sine.
Sunniva er enig.
– Vi skrev ny historie, brøt tradisjonen og fikk vist at vi er like sterke og suksessfulle uten menn. Det er på tide av vi som kvinner kommer frem som de sterke og medmenneskelige lederne vi er, og inkluderer alle i å skape den fremtiden vi ønsker å leve i.

"Det har vært alt for få kvinnelige rollemodeller i ekspedisjonsmiljøet, og det er fortsatt mange utfordringer med å være kvinne i en mannsdominert turverden. Tidligere ekspedisjoner på Svalbard har vært preget av menn, dette har vi ønsket å endre på. Vi har banet vei for at flere unge, og spesielt unge jenter kan følge drømmene sine." – Hilde
Hilde og Sunniva har valgt å lede som eksempel, de har vist at enkeltmennesker kan gjøre en forskjell, og de er opptatt av å formidle håp fremfor elendighet. Overvintringene på Bamsebu har vist at det virkelig nytter, det viktigste er å ikke gi opp.
– Med oppholdene på Bamsebu bygget vi en bro mellom vitenskap og folk flest, vi tilgjengeliggjorde kunnskap som tidligere har vært vanskelig å forstå. Den generelle tilliten til vitenskap har vært nedadgående, og en av hovedutfordringene er vanskeligheten av å sette seg inn store data. Som folkeforskere snakket vi et språk som alle kunne forstå. Økt kunnskap er nøkkelen til økt klimaengasjement, men det kan ikke være pakket inn i kompliserte analyser og rapporter som ingen leser. Vi ønsket å vekke en nysgjerrighet, og en oppfordring til å stadig lære og utforske, på en måte som virkelig treffer.
"Økt kunnskap er nøkkelen til økt klimaengasjement, men det kan ikke være pakket inn i kompliserte analyser og rapporter som ingen leser. Vi ønsket å vekke en nysgjerrighet, og en oppfordring til å stadig lære og utforske, på en måte som virkelig treffer. " – Hilde og Sunniva
Hva er en eventyrer for dere?
– En eventyrer for oss er en som ikke leter etter de store prestasjonene eller jakter rekorder, kun for seg selv. En ekte eventyrer har ambisjoner om en dyp forståelse og nærhet til naturen, og et ønske om å dele de fantastiske og magiske observasjonene denne planeten har å by på med andre.

Hvilke mål og ønsker har dere for fremtiden?
– Gjennom prosjektene våre ønsker vi å inkludere flere kvinner i alle typer bransjer som frem til å nå har vært dominert av menn. Vi skal fortsette å formidle kunnskap, engasjere oss aktivt og samarbeide med forskere og lokalbefolkning for et bredere og et mer inkluderende klimaengasjement. Vi skal fortsette å spre lidenskap for de polare områdene, og inspirere til samfunnsengasjement. Neste prosjekt går til Arktiske Canada de neste 1-2 årene.
Vi ønsker også å inspirere til at flere kommer seg ut for å utforske den fantastiske planeten vi bor på. Alt og alle er koblet sammen, og naturen endrer oss til det bedre, uansett om det er små turer eller store ekspedisjoner. Drømmer går i oppfyllelse hvis vi stoler på oss selv og går fullhjertet inn i prosjektene og målene vi setter oss.
Følg Hilde og Sunniva på Instagram: @heartsintheice