Tekst: Julia Natasza Gundersen Foto: Sindre Kolbjørnsgard
Turene som ingen andre vil ta, er turene Sindre Kolbjørnsgard (26) griper med begge hender. Med et sterkt hode som drives av de ekstreme utfordringene lovet han seg selv å bli eventyrer for femten år siden. Et løfte som skulle vise seg å sette nye rekorder.
– Jeg husker jeg hørte Lars Monsen si “Skal du bli eventyrer må du ha et klart valg”. Valget mitt ble tatt allerede i 5-klasse på barneskolen da jeg i sandkassa bak skolen tok bestekompisen min i hånda på at jeg skulle bli eventyrer, det var ingen vei tilbake. Drømmen om de store turene har vært der hele tiden, men selve ideen om å bestige alle Norges 2000-metere på kortest mulig tid, tok form først i år. Det virket umulig til å begynne med, en utfordring som bare ventet på å bli utforsket. Da jeg annonserte forsøket fikk jeg blandede tilbakemeldinger, noen mente det var ren galskap. De tilbakemeldingene motiverte meg bare enda mer; det umulige og det komplekse, det usikre blandet med det ekstreme – det er i slike øyeblikk ekte eventyr skapes.
Sommeren 2021 tok Sindre Kolbjørnsgard Norgesferien til nye høyder og satte rekord på å bestige alle toppene over 2000 meter på en sesong. I slutten av August kunne han heise flagget på Stetind.
– Det er en tur mange synes det er vanskelig å forstå og det kan derfor være greit å ha noen harde fakta på plass: 73 dager, 120 000 høydemeter, 1600km, 377 topper over 2000m, tidligere rekord er ca. 350 dager, satt i 2008. De lengste dagene var gjerne på 16 timer, 30 km og 3000 høydemeter.
Det skulle bli min hardeste tur så langt. Jeg startet i Rondane så fort det ble bart. Allerede etter den første uken fikk jeg en liten knekk. Jeg måtte jobbe med meg selv for å finne glede i enkeltturene, det handlet om å ta en dag av gangen og nærme seg målet topp for topp, fra 1 til 377. Jeg hadde bestemt meg for at jeg kun skulle overnatte ute i det fri under hele prosjektet. Det var tøft, men hadde det vært lett hadde jeg heller gjort noe annet.
“Det var tøft, men hadde det vært lett hadde jeg heller gjort noe annet”
Motivasjon til å gjennomføre kommer innenfra. Den utvinnes fra behovet og lysten til å føle elementene på kroppen og gjennomføre prosjekter få andre har gjort før ham. Sindre forteller om et øyeblikk fra han gikk Norge på langs i 2020 som beskriver denne genuine lykkefølelsen spesielt godt.
– Jeg var på vei gjennom Trøndelag, det hadde regnet i en måned og jeg vasset i myrer til knærne. Jeg hadde ikke hatt en eneste natt inne på hele turen, og alt var gjennomvått. En kompis som kom meg i møte med forsyninger sa til meg i ettertid: “Jeg vurderte å invitere deg inn på hytta vår i nærheten, men jeg klarte ikke. Jeg har aldri sett deg så glad. Jeg ville ikke sprekke den bobla”
Det er sant, jeg er ekstremt lykkelig på tur, jo tøffere jo bedre. Tøffe turer for meg handler om å løse problemer og få oppleve øyeblikk som ikke alle andre får. Jeg har faktisk en minnebok fra folkehøgskolen, der det står: "Sindre liker de ekstremt harde og lange turene som for ingen andre høres koselige ut". Jeg synes det oppsummerer hvordan et sterkt hode kan klare alt, for selv synes jeg turene mine er morsomme.
“Jeg har faktisk en minnebok fra folkehøgskolen, der det står: "Sindre liker de ekstremt harde og lange turene som for ingen andre høres koselige ut". Jeg synes det oppsummerer hvordan et sterkt hode kan klare alt, selv synes jeg turene mine er morsomme.”
For å gjennomføre ekstreme turer kreves en ekstrem vilje. Mye sitter i hodet, men ikke alle har evnen til å hente frem superkreftene når det virkelig gjelder. Sindre kan; hva er hemmeligheten?
– Et positivt tankesett er det viktigste. Det er så banalt som det. Når det river i kroppen, er det hode som må gjøre jobben. Det ble mange runder med meg selv om det der med glasset; halvtomt eller halvfullt. En enkel, men god test for å sjekke tankesettet. Jeg tror mange har bedre fysiske forutsetninger for å gjennomføre det jeg gjorde, men det er et fåtall som vet hvordan de fungere mentalt på en sånn tur. Det er viktig å ha hodet med seg hele veien.
Ute på tur går du gjennom et helt liv av følelser. Uansett hva du føler nå, vil du føle noe annet om en time. Det gjelder livet også, det forandrer seg hele tiden. Hadde du spurt meg for ett år siden hvor jeg er i dag, hadde jeg aldri gjettet at jeg skulle være akkurat her.
“Jeg tror mange er bedre trent og har bedre fysiske forutsetninger for å gjennomføre det jeg gjorde, men jeg tror det er et fåtall som vet hvordan de fungere mentalt på en sånn tur. Det er viktig å ha hodet med seg hele veien.”
Når 377 topper skal bestiges på kortest mulig tid, er det ikke bare et positivt tankesett som er nødvendig, men også mengder med logistikk og planlegging.
– Jeg lærte meg programmering for å få oversikt og kontroll over prosjektet. Det var utrolig krevende å få en oversikt som gjorde at det gav mening teoretisk. Enkelt forklart har en topp 4 mulige ruter opp, det betyr at antall mulige kombinasjoner for turen var et tall med 4000 nuller. For å gjøre alt enda mer komplisert måtte jeg selvsagt planlegge ut fra været, jeg brukte mye tid på væranalyser. Jeg hadde en plan A,B,C, og D for neste dag, de neste tre dagene og for de neste to ukene. Så kom den virkelig store prøven. Jeg måtte klare å bruke all denne informasjon til min fordel ute i felt uansett hvor sliten jeg var. Det ble mange tøffe avgjørelser underveis.
“Jeg hadde en plan A,B,C, og D for neste dag, de neste tre dagene og for de neste to ukene.”
Er det et høydepunkt fra turen du vil trekke frem?
– Et av de største høydepunktene på turen var natten under Store Skagastølstind. Jeg satt på en liten fjellhylle, på det sammenkveilede tauet mitt, med kun en alumiuniumsduk mellom meg og de store fjellene. Jeg så på solnedgangen, spise tre ballerinakjeks og to sjokoladebiter til middag. På hodet hadde jeg klatrehjelmen min, for den lille ekstra varmen det kunne gi. Jeg var tre uker inn i turen, uten hviledag. Det var de små gledene og de store naturopplevelsene som holdt meg gående.
Da Sindre hadde gjennomført rekordforsøket valgte han å vente i to døgn med å annonsere bragden. Han spratt champagnen, heiste flagget og dro hjem med en hemmelighet.
– Jeg trengte å ha turen for meg selv, i hvert fall en liten stund, jeg måtte forsikre meg om at det var mitt eventyr før jeg gav det bort til verden for å ha en mening om.
Jeg gjennomførte turen fordi jeg ville. Til tross for tøffe dager, var det mitt valg å ta neste steg, og bestige neste topp. Hadde jeg mistet lysten hadde jeg avbrutt, det er viktig for meg å kunne stoppe hvis jeg vil, til tross for sponsorer og håpefulle følgere. Det er nok mange som kjenner på at de må gjennomføre prosjekter for å tilfredsstille andres forventninger.
Hva tenker du om den type prestasjonspress i friluftslivet?
– Jeg tror det er viktig å finne glede i sine egne turer og eventyr med de forutsetningene man har. Rekord eller ikke, det kan likefullt gi fantastiske naturopplevelser. Det er eventyrfaktoren som er viktig.
På en måte skulle jeg ønske ingen hørte om turene mine og at de aldri ble definert som en “rekord”, at de bare kunne forblitt hemmelige. Jeg unner flere følelsen av å gjøre noe for første gang, og vil egentlig ikke ta det fra dem. Det er et vanskelig dilemma; skal jeg bli eventyrer på heltid må jeg vise meg frem for å kunne leve av det.
Hva er en eventyrer for deg?
– En eventyrer er en som går sine egne veier og gjennomfører turer uten å kopiere andre. Det er enkelt å gjøre noe mange har gjort før, men det krever mye å være den første. Jeg pleier å si at der planen slutter tar eventyret over. Du må derfor sette drømmene ut i live. Ikke la det bare bli med tanken.
“Jeg pleier å si at der planen slutter tar eventyret over.”
Har du noen planer for fremtiden du vil dele med oss?
– Jeg har lyst til å lage en dokumentar om isbreene i Norge, lik den jeg var med å lage på Svalbard (Voice of the Glaciers). Det er en måte å vise klimaendringene på en visuell og enkel måte som treffer. Da jeg var med på prosjektet, merket jeg en endring i meg selv. Klimaendringene som før hadde vært fjernt kom plutselig veldig tett på. Det ønsker jeg å kunne formidle til andre.
På sikt er den store drømmen å leve av ekspedisjoner og film, det er en drøm jeg nesten ikke tør å snakke høyt om. Jeg har også planer om en ekspedisjon der jeg skal seile rundt Nordpolen. Båten skal være en base for forskjellige turer, her ønsker jeg også å fryse inne med båten. Det hadde vært kult!
Noen hemmelige ekspedisjoner planlagt?
– Skal ikke se bort i fra det!
Følg Sindre på instagram: @sindreko
STEM FREM ÅRETS EVENTYRER HER