Årets Rookie er en pris som deles ut på Eventyraften til en ny og ukjent eventyrspire. Det er en pris som hedrer de litt mindre kjente eventyrerne blant oss, gjerne de som er i startfasen av sin karriere som utforskere. En Rookie skal som en eventyrer ha evnen til å inspirere og spre turglede. Årets Rookie kan ikke stemmes på, men blir valgt av Eventyraften-juryen.
Oda Ramsdal er også med i Norge på langs-gjengen 2021. Et ønske om å være ute på tur over lang tid var motivasjonen bak prosjektet.
- Jeg hadde først og fremst et ønske om å være ute på tur over lang tid og komme inn i en naturlig rytme uten at hverdagen ventet på andre siden av helgen. Å gå Norge på langs ble en måte å realisere det ønsket. Jeg trives utrolig godt med å være underveis, og kunne ønsket at turen varte livet ut. Leve i evig limbo mellom Lindesnes og Nordkapp. Kanskje endre ruta litt for hver gang.

Hva var det som drev deg til å gjennomføre turen?
- Det er noen ideer som setter seg. Ønsket blir så sterkt at det egentlig ikke føles ut som jeg har et valg. Felles for disse ideene er naturopplevelser, mestring og lykkefølelsen av å vite at du er akkurat der du skal være. Etter at jeg fikk kjøre Femundsløpet for første gang i 2020 visste jeg at det var på tide å gå Norge på langs. Kanskje jeg bare er avhengig av et mål å jobbe mot?
Trasking med truger i morken snø, hvite rypevinger, blomsterenger og rypekyllinger, røde solnedganger og nordlys som danser disco over teltduken – Oda har opplevd et skikkelig eventyr fra sør til nord. Minnene fra en slik tur er mange, men noen gir større inntrykk enn andre.
Hvilke høydepunkter og minner vil du trekke frem fra NPL?
- Jeg husker veldig godt følelsen av at det endelig var sommer. Plutselig var trasking i rotten snøn og iskalde elvekryssinger byttet ut med seterdrift, lamming og et hav av blomster. Sola som varmet og synet av en humle som suste fra blomst til blomst gav meg en overveldende lykkefølelse. De neste dagene bar preg av sporadiske latterkuler, dans og gledes brøl. Dette roet seg heldigvis et par hakk da myggen gjorde sitt inntog, for jeg vet ærlig talt ikke om det er sunt å være så lykkelig over lang tid.

Et annet sterkt minne var da Oda igjen møtte på snøen, flere måneder etter start.
- På nytt vasset jeg i snø over fjellpartiene i vind, dårlig sikt og snødrev. Det fikk meg til å mimre tilbake til starten av turen, da jeg subbet meg gjennom vinterens siste krampetrekninger. Det gav en følelse av å ha sluttet kretsen. En vanvittig følelse.

Mest av alt tenker Oda tilbake på den gjestfriheten hun møtte underveis. Hun mener mennesker er det som gjør Norge på langs til Norge på langs.
- Jeg er fortsatt forundret over at et menneske kan oppleve så mye godhet. Folk har bydd på nydelige middager, utrolige historier og forunderlige husly. Jeg har overnattet i kjelleren på Matkroa i Mazi, en garasje i Nordli, en gompi på Finnmarksvidda, en brakkerigg i Reisadalen og i den eneste frisørsalongen i Røyrvik. Folk her til lands er helt nydelige.
Oda er opptatt av å vise andre at «Norge på langs» ikke trenger å være beinhardt. Hun vektlegger viktigheten av tull og tøys, lek og humor. Turen bør aldri bli for seriøs og det er helt greit å gi etter for impulser. Ta en ekstra sjokoladebit og ikke være redd for å utforske.
Hva er en eventyrer for deg?
- En eventyrer er de som tørr å trå utenfor hverdagens grenser og som gir etter for eventyrlysten. For min del trenger det ikke å være rekordforsøk eller banebrytende ekspedisjoner. Det finnes utrolig mange morsomme eventyr rett utenfor døra!
Selv om Oda har gjennomført en stor drøm betyr det ikke at eventyrlysten er mettet. Listen over fremtidige turer begynner å bli lang, og består av store og små mål, noen så hårete at hun ikke tørr å snakke høyt om dem.
Følg Oda på Instagram @Odaramsdal

Jeg trives utrolig godt med å være underveis, og kunne ønsket at turen varte livet ut. Leve i evig limbo mellom Lindesnes og Nordkapp. Kanskje endre ruta litt for hver gang.