Tekst: Julia Natasza Gundersen Foto: Mathias Asphol og Henrik Stenløs
Da Mathias og Henrik pakket sekkene for å gå Norge på langs var det med alt annet enn dårlig tid og rekordforsøk i bagasjen. I et helt år vandret de på kryss og tvers for å nyte natur, bålstunder og menneskemøter.
– Noe av det viktigste vi sitter igjen med er all tiden vi kunne bruke på å snakke med hverandre og menneskene vi møtte, og all tiden vi bare kunne være i naturen. Det var ingen avtaler eller plikter som gjorde at vi måtte haste, det eneste vi visste var at vi skulle være på plass i Halden 1. mai. Det var flere ganger vi møtte mennesker som ville hjelpe oss i riktig og raskeste retning, da gikk vi motsatt vei. Det var ikke raskt denne turen handlet om, og jeg tror mange fikk en øyeåpner der. Når vi fikk besøk av familie og venner på deler av turen ble dette også veldig tydelig. De ville tidlig opp, ut å gå, gjøre mest mulig. Vi ville bli igjen i soveposen for å nyte morgenstunden.
Mathias fortsetter
Friluftslivet er de store kontrastene, mellom å kunne slite og jobbe hardt, og deretter unne seg en god pause. Gå langt, bære tungt, for å kunne ligge lenge i soveposen, koke kaffe og se på utsikten. Det kommer alltid noe godt av å slite litt.
Mathias og Henrik har kjent hverandre siden barnehagen, og de har begge en grunnleggende eventyrlyst og nysgjerrighet. Det var denne eventyrlysten som dannet starten på prosjektet om å gå Norge på langs og bo ute et helt år. Planleggingen begynte å ta form allerede flere år før de begav seg ut på tur.
– Vi tok hverandre i hånda på at dette skulle skje. Vi var lei av skole og ville bryte ut av hverdagsbobla og skape vår egen boble ute i naturen. Det handlet om å sette seg langsiktige mål, begynne å planlegge og begynne å spare. Det resulterte i 2,5 år med planlegging, deretter 365 dager ute og over 400 mil til fots og på ski. Det har vært et eventyr helt siden den dagen ideen kom til oss første gang.
Motivasjonen til å gjennomføre prosjektet lå i alle utfordringene vi visste det ville gi oss. Både ytre og indre krefter ville sette oss på prøve; naturkrefter, innstilling og samarbeid. Vi visste også at vennskapet ville bli utfordret, men vi hadde en følelse på at vi ville komme styrket ut av den prøven.
"Vi visste også at vennskapet ville bli utfordret, men vi hadde en følelse på at vi ville komme styrket ut av den prøven."
– Det er mange store høydepunkt fra turen, men det er nok spesielt ett øyeblikk vi aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått i regnet i dagevis og var slitne og kalde. Det hadde vært dårlig fiske den siste uka, og det begynte å tære på kreftene og humøret. I det store åpne landskapet på Finnmarksvidda så vi plutselig en hytte i det fjerne, en liten steinhytte som vi bestemte oss for å utforske nærmere. Hytta var åpen, vi gikk inn og tok en kjapp titt i matskapet. Foran oss åpenbarte det seg en familiepakke med pannekakerøre. Vi mistet det fullstendig, skrek av glede og løp rundt.
En time senere satt vi inne på den varme hytta og trykket i oss pannekake etter pannekake. I bakgrunnen spilte radioen, på den ene jazzkanalen vi fikk inn. Det gjør oss rørt å tenke på, at det var pannekaker og jazz som fikk frem de store følelsene. Heldigvis har vi dette på film.
En annen viktig del av turen, som resulterte i gode minner var menneskemøtene langs veien. Når du tar deg god tid, er det alltid muligheter for å slå av en prat, tid til å dele historier og takke ja til møter som ellers hadde forsvunnet i hastverket.
– Det er så utrolig mange fine menneskemøter som er verdt å trekke frem, de har vært helt særskilte hele veien fra Finnmark til Halden. Vi møtte en kar på scooter midt i Nordlandsfjella i midten av desember når det var på sitt mørkeste. Han inviterte oss inn på øl, badstue og pizza og i tillegg fikset han pulken til Henrik som hadde en åpen sprekk på en halvmeter. Det er vi evig takknemlig for.
Et annet minneverdig møte er fra en gamme i Troms. Vi ble invitert inn av noen jegere, og en av dem var tilfeldigvis samlivsterapaut. For moro skyld kjørte han en test på oss, hvor vi fikk spørsmål som “hvem har siste ordet”, “hvem er den ryddigste”, så skulle vi peke på den vi mente påstanden passet best til. Vi pekte likt på alle ti spørsmålene, helt enstemmig. Det viser hvor godt vi kjenner hverandre, og hvor godt vi fungerer sammen. Det har i stor grad dannet grunnlaget for en så vellykket og bra tur.
For moro skyld kjørte han en test på oss, hvor vi fikk spørsmål som “hvem har siste ordet”, “hvem er den ryddigste”, så skulle vi peke på den vi mente påstanden passet best til. Vi pekte likt på alle ti spørsmålene, helt enstemmig. Det viser hvor godt vi kjenner hverandre, og hvor godt vi fungerer sammen. Det har i stor grad dannet grunnlaget for en så vellykket og bra tur.
Til tross for mye latter, humor og gode øyeblikk er de også opptatt av å ikke male noe glamorøst bilde av å bo ute i et helt år. Det er mange utfordringer, og mye av det er vanskelig å se fra utsiden. De store utfordringene foregår nemlig ofte på innsiden.
– Den første store utfordringen var mørketida, og sammen med den kom det mye mer vi måtte bekjempe enn bare mørket. I midten av november, da vi var klare for snøen, og hadde pakket pulker med mat for 45 dager, våknet vi opp en morgen til at all snøen hadde regnet bort. Vi ble liggende å stirre inn i teltduken i en uke, før vi bestemte oss for å prøve å bevege på oss. Vi dro pulkene etter oss rundt det store vannet som strakte seg fra vest til øst, kjempet i bratt lende, over åpne bekker og steiner, med 4 timer dagslys til rådighet. Framdriften lå på 1-2 km i luftlinje i snitt i en hel uke. Vi så faktisk det samme vannet i til sammen 14 dager. Dette var et fysisk slit, men den verste kampen ble kjempet i hodene våre de timene vi lå stille i mørket og de vanskelige og negative tankene kom krypende. Heldigvis er det slik at etter hardt arbeid, kommer det alltid en belønning.
Henrik legger til,
– Det var stunder som dette hvor jeg vurderte å dra hjem, Det var tungt å motivere seg, og finne gleden i å fortsette. Men så kom det øyeblikk hvor naturen viste seg fra sin vakreste side, og det gikk opp for meg at jeg selvsagt ikke skulle hjem. Hvorfor dra hjem til det samme gamle når vi kunne være ute med grønt og lilla nordlys dansende over oss. Med eventyr rundt hver eneste sving, og lærdom og utfordring i hver eneste dag.
"Hvorfor dra hjem til det samme gamle når vi kunne være ute med grønt og lilla nordlys dansende over oss. Med eventyr rundt hver eneste sving, og lærdom og utfordring i hver eneste dag. "
Hva vil dere trekke frem som den viktigste lærdommen fra turen deres?
– Det å løse de problemene som dukker opp, som vi ikke har sett for oss, er nok en av de sterkeste egenskapene vi har utviklet. Det går ikke an å være forberedt på alt, men det er mulig å lære seg å ta utfordringer med en positiv innstilling og faktisk sette pris på muligheten til å bli bedre. Det gir en selvtillit og en mestringsfølelse. Vi vil også trekke frem galgenhumoren, den hadde vi ikke klart oss uten. Man må kunne se stort på ting og le av det når det står på som verst, det berga oss flere ganger. Vi ble også gode til å slappe av når muligheten var der, og switche tilbake til ekspedisjonsmodus når det var tid for det. Det ene øyeblikket vandret vi i flere mil med 40kg på ryggen, det neste var det bålhygge og full avslapping.
"Man må kunne se stort på ting og le av det når det står på som verst, det berga oss flere ganger."
Hva er en eventyrer for dere?
– En eventyrer for oss er en drømmer som også realiserer drømmene sine. Han eller hun må tørre å lytte til seg selv, selv om andre tviler. Man trenger ikke å lykkes, men det å vise at man har troen på prosjektet sitt og gjøre alt en kan for å nå målet viser en ekte eventyrer. Lysten på å utforske å gå inn i det ukjente er også verdier vi vil trekke fram.
Hvilke mål og ønsker har dere for fremtiden?
– Denne turen har definitivt plantet noe i oss og vi har blitt enda mer sultne på eventyr, så det kommer mer. Vi dokumenterte året vårt ute med video underveis, så vi håper å kunne vise det frem, skape interesse og skaffe midler for fremtidige turer.
Videre håper vi å kunne bidra til at andre bryter mønster og følger drømmene sine, drømmer som går i oppfyllelse er virkelig en vill følelse. Det gjelder å gå for drømmen, være realistisk, men samtidig huske på at alt er mulig.
Et siste tips til andre som vil dra på langtur?
– Forberedelser er viktig, men ikke heng deg for mye opp i planleggingen. Utfordringene som dukker opp og som må løses underveis er en stor del av selve eventyret.
Følg Mathias og Henrik på instagram: @mattisoglillejohn