Kristin Harila vant Årets Eventyrer for 2022, og er nominert for andre år på rad for sin prestasjon om å bestige alle verdens 14 høyeste topper på 92 dager. Ikke bare har hun besteget alle toppene to ganger, hun er også verdens raskeste på å bestige alle. Under kan du lese intervjuet med Kristin Harila fra i fjor.
_______________________________________________________________________________
Det er i de aller høyeste fjellene hun finner roen og i fjellene hun hører til. Det siste året har en hel verden holdt pusten mens Kristin har begitt seg ut på forsøket om å bestige alle verdens 8000-metere på under seks måneder. Det ekstreme verdensrekordforsøket vokste frem etter flere år i høyden, og topp for topp ble Kristin sikker på at det var de høyeste 14 som var hennes neste store mål.
I løpet av det siste året ble tolv av fjorten 8000-metere krysset av lista, helt til visumtrøbbel utenfor hennes egen kontroll satt en stopper. Når vi snakker med Kristin er hun i Nepal, 3400 meter over havet. Hun er på vei til Cho Oyu Basecamp, og forbereder seg på en vinterekspedisjon opp det 8201 meter høye fjellet. Etter vinterbestigningen av Cho Oyu fortsetter eventyret, som på mange måter egentlig akkurat har begynt igjen.
– Det er mange grunner til at jeg gjør det jeg gjør. Jeg har det aller best i fjellet, og på de aller høyeste toppene. Det er det som driver meg. Tanken om å gå alle de 14 høyeste, slo meg første gang sommeren 2021, og jeg visste allerede da at veien frem til målet ville være kronglete og full av utfordringer. Jeg hadde mange runder med meg selv, før jeg bestemte meg for å prøve.
Kristin tar oss tilbake til nåtiden igjen – Når bestigningen av Cho Ouy er gjennomført reiser jeg til Tibet rundt 1. mars og bestiger Chichipangma to ganger - da er jeg ferdig med alle 14, og begynner da på et nytt løp. Da venter Cho Oyu en gang til og så tilbake til de 12 jeg har gjort i år. I fjor ble hver eneste stein snudd og alle mulighet ble vurdert for å gjennomføre rekordforsøket, det er planen neste år også.
Det har vært et år med mange høydemeter og mange høydepunkter, mye hard jobbing og fysiske påkjennelser. Hva er det som driver deg?
– For å gjennomføre denne typen prosjekter krever det målrettet jobbing og innsats. Skal man gjennomføre noe sånt må man være motivert på flere ulike måter og det krever mange lag med motivasjon. For meg handler det mest av alt om at jeg liker utfordringer og jeg liker å være på fjelltur. Det er hovedmotivasjonen.
Så kommer alle de andre lagene. Urettferdighet med tanke på likestilling i denne sporten er an av dem. Jeg vil gjerne bidra til å gjøre noe med det. Den beste måten og jobbe for den likestillingen er å gjøre noe som er sammenlignbart med noe en mann har gjort. I dette tilfellet Nims sitt rekordforsøk fra 2019, hvor han besteg alle 14 toppene på 189 dager. Dessverre ser man ofte en forskjellsbehandling på tilgang på utstyr og sponsorer.
Det er mange grunner til at jeg gjør det jeg gjør. Jeg har det aller best i fjellet, og på de aller høyeste toppene. Det er det som driver meg.
Hva tenker du er veien å gå for å bedre dette?
– En måte jeg tror har stor effekt å vise hva som er mulig, og det er noe av det jeg håper å kunne vise gjennom forsøket mitt. Når jeg er ferdig med ekspedisjonen vil jeg jobbe mer med å utfordre utstyrsleverandører og sponsorer. Det er jo ikke mangel på damer som vil, og jeg håper å kunne være me då skape en endring innad i miljøet. Heldigvis har jeg i mine år som eventyrer allerede sett en endring; det er stadig flere damer på ekspedisjon.
Jenta fra Vadsø, som sluttet i jobben for å følge drømmen, er en historie det er lett å relatere til. Samtidig er det utenkelig for de fleste å skulle stå på verdens høyeste fjell, og være verdens lykkeligste. Hva er det hun gjøre mellom de store slagene for å slappe av?
Kristin ler mens huns forteller – Mellom toppene er det skikkelig hektisk. Jeg lader faktisk mest opp når jeg er på fjellet. Når jeg er nede er det intervjuer, podkaster, sosiale medier og praktiske ting som skal ordnes. Det er faktisk alt utenom selve fjellklatringen som er det mest utfordrende. Det er selvsagt ingen lek å klatre på 8000-meterne, og det krever mye av meg. Samtidig er det da jeg virkelig finner roen.
Kristin er klar over alvoret hun utsetter seg, men er sjeldent redd når det står på. Så hva er en av verdens tøffeste damer egentlig redd for?
– Jeg er faktisk litt redd for fisk, ler Krisitn, jeg er ikke så glad i å svømme på dypt vann. 8000 - meterne er det stedet som er trygt for meg. Det er litt flaut, men sånn er det.
Kristin har fått et helt spesielt forhold til fjell de fleste av oss bare har sett på bilder. Det har også bidratt til at hun ønsker å ta vare på fjellene hun har blitt så glad i.
– Jeg er opptatt av å samarbeide med leverandører og de i bransjen som tar miljø og mennesker på alvor. Vi har også satt i gang ryddeprosjekter, hvor vi bringer mer ned enn opp. Det viktigste for meg å gjøre det jeg kan i den situasjonen jeg er i.
Hva er det viktigste du har lært det siste året?
– Det er stort spørsmål, for det er så utrolig mye. Jeg har lært enormt mye av både menneskene jeg møter og den mektige naturen. Det jeg virkelig sitter igjen med er hvor sterk man er hvis man vil. Det jeg har gjort er så omfattende og jeg har vist for meg selv gang på gang at uansett hvor sliten jeg er, har jeg enda litt mer å gå på.
Det er selvsagt viktig å nå toppene, men samholdet og vennskapene er minst like viktige. Spesielt i ettertid ser jeg hvor viktig det er.
Det er selvsagt viktig å nå toppene, men samholdet og vennskapene er minst like viktig. Spesielt i ettertid ser jeg hvor viktig det er.
Har du noen tips til andre som vil komme i gang med å dra på langturer?
– Begynn i det små, jeg har veldig trua på det. Begynn her hjemme, og gå gradene oppover. Alle må starte et sted. Få så mye erfaring du kan før du bevege deg opp på neste steg, neste topp. Jeg brukte mye tid på å lære så mye jeg kunne om utstyr, hvordan kle seg på ekspedisjoner og jeg snakket masse med andre som har erfaring. Jeg har fått masse tips underveis fra andre som jeg har tatt med meg og hatt veldig stor nytte av.
Hva er planene fremover?
- Først og fremst vil jeg gjennomføre verdensrekordforsøket mitt, og deretter er planen å flytte til Tromsø. Det skal bli godt å lande og faktisk ha en base, etter flere år boende i en bag. Skal jeg rekke å stifte en familie må jeg begynne å tenke på det. Så blir det både film og bok. I tillegg ser jeg frem til å løpe mer i fjellet fremover.
Hva er en eventyrer for deg?
– En eventyrer er en som følger drømmene sine. Som tør å prøve. Det kan romme mye, og være veldig ulikt for alle. For meg er det også en som ikke gir seg med det første.
Det sistnevnte lever Kristin ut i både ord og handlinger. Ett forsøk var ikke nok. For en eventyrer gir seg ikke.
– Da jeg innså at forsøket mitt ikke gikk denne gangen, primært på grunn av faktorer utenfor min egen kontroll, var noe av det første jeg tenker at selvsagt skal jeg prøve igjen. Jeg bare visste det. Det er jo det som gjør meg lykkeligst.
Følg @kristin.harila