Kristin Harila en dame som drives av tøffe utfordringer. Samtidig har hun en stor kjærlighet for naturen og de unike opplevelsene hun kan ha ute i det fri. Kombinasjonen av dette har tatt henne ut på en haug av spennende eventyr, der en verdensrekord på 8000-meters høyde er et av dem.
Kristin er opprinnelig fra Vadsø og har bakgrunn som aktiv langrennsløper. I 2019 sa hun opp lederjobben i bytte mot å leve ut drømmen – å bestige høye fjell og gå lange ekspedisjoner på ski.
Bare siden 2019 har Kristin gjennomført imponerende prosjekter, og har fjelltopper som Ama Dablam 6812 moh, Aconcagua 6961 moh og Dhaulagiri VII 7246 moh under beltet. Hun har også gått på ski over Finnmark alene, fra Alta til Vadsø. Sikkert er det at dette er en tøff og sterk dame, som trives med store (og høye) utfordringer.
På toppen av det hele har Kristin i år klatret både Mount Everest 8849 moh og Lhotse 8516 moh - fra den ene toppen til den andre på under 12 timer, og dermed som raskeste kvinne i hele verden.
Fortell litt om ekspedisjonen til verdens høyeste fjell Mount Everst, og verdens fjerde høyeste fjell Lhotse.
- Ekspedisjonen var helt magisk! Jeg var veldig heldig med gruppen jeg var med, og jeg har fått venner for livet. Jeg var også veldig heldig på toppstøtet. Vi ble servert godt vær, god form og sterke sherpaer. Det hadde ikke vært mulig uten dem.
Til tross for fint vær og sterke sherpaer møtte Kristin mange utfordringer på veien. Lite oksygen og krevende dager i høyden tærer på kroppen. Dårlig mage gjorde at hun så vidt klarte å få i seg mat og drikke gjennom hele toppstøtet. Likevel var den solide motivasjonen til stede hele veien, drevet av eventyrlyst og målet om å nå toppen.
Hva var det som drev deg til å gjennomføre prosjektet?
- Først og fremst så elsker jeg å være ute, og jeg elsker utfordringer. Dagene blir så harde at det eneste jeg kan tenke på er det neste steget. Førsteprioritet er å sette en fot foran den andre og ikke rette tankene på noe annet enn hva som er på stien foran deg. Lar du tankene vandre kan du trå feil, noe som kan være livsfarlig. Det høres komplisert ut, men det er egentlig ganske enkelt og meditativt. Livet på sånne turer er så simpelt, og alt dreier seg om å sove, spise, drikke og gå på do. Og selvfølgelig – nå toppen.
Selv om å nå toppen er førsteprioritet på slike turer, er Kristin også takknemlig for alt det andre som kommer med. Samholdet, nye venner, spennende historier og kulturen i fjellene er med på å gjøre hele opplevelsen magisk. Nærheten til naturen og det enkle livet uten hverdagens mas og stress. For Kristin er dette minst like viktig å kjenne på som det å stå på toppen av verdens høyeste fjell.
Hvilke høydepunkter og minner vil du trekke frem fra turen?
- Et stort høydepunkt var selvfølgelig når jeg og to sherpaer nådde toppen av Lhotse, 12 timer etter at vi forlot Mount Everest. Solnedgangen fra Lhotse var helt magisk, og utsikten mot Everest tok pusten fra oss. Det var et magisk øyeblikk, men samtidig visste jeg at nå er kun halve jobben gjort. Vi skulle jo komme oss ned igjen også.
Lærte du noe nytt underveis?
- Jeg lærte så mye! Blant annet hvordan det er å bestige høye fjell med oksygen, siden dette var første gangen. I tillegg fikk jeg en påminnelse på at du klarer mye mer enn du tror.
Kristin så alvoret i hvitøyet da hun passerte flere mennesker som hadde omkommet på vei til toppen av Mount Everest og Lhotse. Hun blir ikke redd, men det er en påminnelse på at det hun driver med ikke er ufarlig. Hun har ekstremt stor respekt for den jobben som skal gjøres for å nå toppen, både av seg selv og sherpaene.
Har du noen tips til de som sitter med en drøm om å bestige høye fjell?
- Du må å ha respekt for fjellet, for vært og vind, og prioriter den mentale treningen like mye som den fysiske. For å bestige høye fjell må du forberede deg på lange dager, og mange faller av fordi de ikke er vandt til den ekstreme fysiske utfordringen, flere dager på rad. Gå gradvis høyere og høyere, og gjør treningen som trengs. Da får du en mye bedre tur.
Med friluftsglede og eventyrlyst kommer det også et miljøansvar. Kristin er svært opptatt av ivaretakelse av naturen, og er veldig klar på at hun ønsker en mer bærekraftig bransje. For Kristin handler det om å gjøre det hun kan på forskjellig nivå - alt fra å plukke opp etter seg i skogen, til å begrense unødvendig handling av klær og utstyr. Hun plukker alltid opp søppel etter seg selv og andre, til og med på vei opp 8000-metere tar hun seg tiden til å gjøre stiene fri for avfall.
- Jeg ser en trend der frilufts-influensere reklamerer for nye ting, hele tiden. Nye klær, nye sko og nytt utstyr. Hver sesong er det noe nytt fra merkene som blir "trendy", og influenserne er de første til å vise det frem. Det er viktig å tenke på hvordan dette påvirker de som følger med. Er det virkelig nødvendig å kjøpe nytt hvert år?
Kristin legger ut bilder på Instagram fra turene sine, og et av bildene viser henne smilende på toppen av Lhotse, med et norskt og samisk flagg i hendene. Nysgjerrighet, viljestyrke og drivkraft har gitt den nord-norske kvinnen en verdensrekord og det er ingen tvil om at hun selv er en hardbarka eventyrer.
Hva er en eventyrer for deg?
- En eventyrer er en som drømmer og som klarer å realisere både små og store turer. En eventyrer er en som går nye veier, utforsker og er nysgjerrig.
- En eventyrer er en som drømmer og som klarer å realisere både små og store turer. En eventyrer er en som går nye veier, utforsker og er nysgjerrig.
Selv om Kristin har besteget verdens høyeste fjell betyr det ikke at hun er ferdig med å utforske i høyden. Hun drømmer nemlig om å bestige alle 14 8000-metere i verden på ett år. Til sommeren står det beryktede fjellet K2 for tur, et fjell ingen nordmenn har nådd toppen av siden 2008. Det er ingen hemmelighet at et slikt prosjekt koster penger. Bare en ekspedisjon til Mount Everest kan koste mellom 400 000 - 700 000 koner. Kristin er godt i gang med å søke sponsorer til prosjektet, men kjenner på ulikheten i bransjen.
- Jeg drømmer om en mer likestilt bransje. Akkurat nå er det menn som dominerer tur- og friluftsbransjen, og det er menn som stikker av med de store sponsoravtalene. Det er mangel på kvinnelige forbilder i denne bransjen, fordi friluftsverdenen har fått en mannsdominert kultur. Derfor er det også vanskelig for jenter å få sponset turer. På vei opp et 8000-meter høyt fjell har det ingen ting å si om du er gutt eller jente. Det er synd at bransjen undervurderer jenter, for jeg mener vi har akkurat de samme fysiske og mentale forutsetningene for å nå toppen.
Følg Kristin Harila på Instagram @kristin.harila