Vinteren 21/22 gikk Erik Bertrand Larsen alene til Sydpolen. Pulken veide 120kg, ruten var på 1360km, og han gikk 60 dager alene i sitt eget hode. Som tidligere fallskjermjeger og mangeårig mentaltrener vet Erik hva det vil si å ha et sterkt hode, sammen med en sterk kropp – noe han fikk bruk for i hvert eneste stavtak.

Erik har et brennende engasjement for å gjøre andre gode og har jobbet som mentaltrener siden 2006. Det sterke hodet har han opparbeidet seg etter mange år i forsvaret som fallskjermjeger, i tillegg til vel gjennomførte ekspedisjoner. Han har hentet mye inspirasjon langs veien, og hatt forbilder som plantet ideen om Sydpolen. Den fascinasjonen fant han i bøkene hjemme hos bestefaren sin.
– Dette var en barndomsdrøm, noe jeg hadde tenkt på siden jeg i guttedagene leste om Amundsen, Scott, Shackleton og Johansen. Historiene og menneskene i dem, ble på mange måter min barndomsvenner. Da barndomsdrømmen endelig skulle bli virkelighet, hadde jeg en enorm kraft og motivasjon for å gjennomføre. Jeg forventet tøffe dager, og jeg var klar for å møte det. For meg var den største mestringsfølelsen å takle de små tingene til tross for krevende miljø.
Som mentaltrener er Erik vant til å hjelpe andre til å finne styrke i sitt eget hode når ting blir vanskelig. Hva går gjennom hans eget hode på en krevende langtur helt alene?
– Det er mange tanker som går og surrer på en langtur som dette. Det som sitter spesielt i minnet er en av de siste dagene; jeg gikk med tårer i øynene, og kjente på en gjennomgående dyp takknemlighet for det jeg nettopp hadde vært gjennom. Det var en enorm lykkefølelse å sette seg ned med en kopp glodvarm kakao i teltet etter en lang dag på ski.
For meg var den største mestringsfølelsen å takle de små tingene til tross for krevende miljø.
For mange av oss kan det være vanskelig å se for seg å gå i sine egne tanker og i sitt eget hode i 60 dager i strekk, uten å kunne dele det som skjer med noen andre. For Erik ble den lange ekspedisjonene en mulighet til å tenke gjennom hva som faktisk er viktig i livet.
– Jeg erkjente at stillhet og det å stå i egne tanker kan være veldig godt. Jeg måtte prosessere mitt eget liv om og om igjen, mens jeg gikk. Det er ingen andre som bryter opp den stillheten, noe som faktisk var veldig fint. Tid til å være tilstede i sitt eget hode er den perfekte anledningen til å tenke seg grundig om hva som faktisk er viktig i livet. Jeg lærte at i dagens samfunn skal det godt gjøres å finne tid og rom for refleksjon.
I tillegg er turer en viktig øyeåpner for "hvor lite jeg faktisk trenger" for å skape de samme følelsene som jeg gjør i mitt daglige liv.

Jeg erkjente at stillhet og det å stå i egne tanker kan være veldig godt.
Hvordan trente du frem mot eskpedisjonen?
– Jeg har forberedt meg med flere turer til Hardangervidda og Rondane. Vært på turer i Jotunheimen, Sogndal og over Jostedalsbreen. Jeg har trent mye utholdenhet og styrke de årene, i tillegg til å forberede meg mye mentalt.
Hva er en eventyrer for deg?
Erik tenker seg om og smiler – For meg er en eventyrer er en som er nysgjerrig på hva som er bortenfor horisonten og som begynner å gå i den retningen.
Hva er det som setter i gang eventyrlysten hos deg?
– Det er faktisk noe så grunnleggende som frykten for å dø med en følelse av at jeg burde, kunne eller skulle. Den følelsen vil jeg ikke sitte igjen med, og derfor har jeg alltid vært god på å få ting gjort.
Har du noen spennende prosjekter for fremtiden?
Jeg drømmer hver dag om mine neste eventyr. Vi har ett liv, en reise, ett eventyr, Èn gave - det handler om å pakke opp og bruke det best mulig.
Les mer her: https://solotothesouthpole.com
Årets eventyrer 2022 blir kåret på Eventyraften, 27. januar 2023.
Du kan stemme frem din favoritt her